-så var det slutten…
Dette året har betydd veldig mye for meg. Spesielt innenfor min personlige utvikling. Det var liksom så utenkelig at jeg skulle kunne stå foran 120 medstudenter da jeg gikk på høyskolen i Haugesund i fjor. I dag tror jeg ikke at det hadde vært så utenkelig.
Det å jobbe med de ulike mappeoppgavene vi har fått, har vært med på å gi meg litt god ballast i form av kunnskap og trygghet. Dette har igjen gitt meg en liten porsjon selvsikkerhet, som jeg så absolutt kommer til å trenge som lærer. Dette forteller meg noe om hvor mye kunnskap betyr, ikke bare for meg, men også for mine medstudenter, elever og andre som er i læringssituasjoner rundt meg.
Matematikk/ pedagogikk oppgaven har hengt som et spindelvev over meg hele tiden. Jo, vi har helt sikkert hauset den veldig opp, og jeg har nok kunnet jobbet mye mer med den. Men jeg føler enda at det er en enorm oppgave som jeg ikke vet om jeg er kompetent til å besvare skikkelig.
Jeg har selvfølgelig lært mye også av denne oppgaven. Det var mange ting vi trodde skulle gå lettere enn det gjorde. Og det er helt klart at det er ting som jeg hadde komt til å gjort annerledes om jeg skulle ha gjennomført et undersøkelseslandskap igjen. Da tenker jeg veldig på det med å ha to stasjoner som holder på med ulike aktiviteter i samme klasserom. Og det at det er ikke alltid at det er lurest å la elevene bli i klasserommet og at heller læreren går mellom klasserommene, når det ene klasserommet mangler sentrale fasiliteter som tavle og skolebøker.
Selv denne oppgaven har vært med på å gjøre meg mer trygg på situasjonen, tross alt. Så får vi nå bare tenke over det til neste gang det skulle dukke opp en kjempeoppgave, at den sikkert ikke er så stor som vi vil ha det til tross alt. Jeg har i alle fall lært at:
Læringsteori kan ikke utrette under ved at den gir nøkkelen til elevens hemmelige ”læringsrom”. Men læringsteori er viktig fordi den bidrar til å gjøre læreren mer bevisst på elevens tenkemåte slik at det blir lettere å ”tenke seg inn i” elevens måte å tenke på. For læreren blir det hele tiden et spørsmål om å ha flere bevisstheter i bevisstheten samtidig.
(Imsen G. Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 2006:164)
Og tross alt, vi så jo at elevene lærte masse de og. Det er bare det at det ble veldig mye arbeid på denne måten, og med relativt lav læringskurve for elevene i forhold til arbeidet i la ned.
Motivasjonsoppgaven følte jeg at jeg hadde mye utbytte av. Dette var et tema som ga mening og som jeg kunne kjenne igjen både fra tidligere fag (marketing) og fra det daglige ellers. Allerede etter den første økten om motivasjon kunne vi begynne å peke på hverandre og finne tendenser som vi tydelig kunne se var påvirket av verdier og holdninger. Så kunne jeg spørre meg selv: ”Lot jeg meg rive med?” ”Var det andre som lot seg rive med?” Dette synes jeg var interessant.
Når vi er bevisst på motivasjonsteorien kan vi og gå inn å begynne å se på enkeltelever. Det er helt klart at det er ting her som en kan kjenne igjen hos noen av elevene på praksisplassen. Om jeg spør meg selv litt videre, er det ting som kan endres på for at disse elevene skal få bedre utnytte av opplæringen? Er det noe JEG som lærer allerede i dag ser at jeg kunne ha gjort med for eksempel prestasjonsmotivasjonen til noen av elevene? Det er da jeg synes at det hele begynner å bli spennende. Det er da jeg plutselig oppdager at jeg snart ikke skal stå på sidelinjen å se på. Jeg skal være med på å forme, oppdra, og danne et menneske.
Den sammensatte teksten var og noe jeg ivret etter å få begynne på. Jeg har barn selv, og jeg leser en del for de. Det var derfor litt skuffende å få avslag fra forfatteren av en unik bildebok som jeg er veldig glad i.
Også her kunne nok ting vært gjort annerledes, det er lett å se slike ting i etterkant. Jeg tror likevel ikke at den mailen jeg sendte til forfatteren av boken var så eksepsjonelt dårlig formulert. Jeg tror heller at det var en grunn til at forlaget ikke kunne svare på dette og lot meg selv ta kontakt med forfatteren. Men, men. Jeg liker boken likevel, og kommer nok til å lese den igjen. Og om du ikke vet hvilken bok det er så får du ikke vite det nå heller.
Da vi så endelig kom i gang med Arkimedes og rulletrappa, så må det jo sies at dette også er et kunstverk av en bok. Den er morsomt illustrert og når vi nå fikk TC Haugland til å spille litt morsomt på den, med sin All Alone (Hamster-Mix) så synes jeg at den sammensatte teksten vår ble kjekk. Og ettersom at vi ikke fikk lagt inn nettsiden hans i den sammensatte teksten, så har jeg i alle fall fått gjort det her.
Vi fikk jo også vist den til elevene på Langeland skule og selv uten musikken så likte også de vår sammensatte tekst. Det var for øvrig en del av pensumet for dette steget at de skulle bli kjent med sammensatte tekster.
Dette året har vært et allsidig og interessant år. Jeg husker den første timen jeg hadde. Jeg kom rett inn i pedagogikktimen i en klasse jeg aldri hadde vært i før. Det så ut som om at alle kjente alle! Og jeg kjente bare meg…
Det viser bare hvilken flott gjeng jeg har gått på skole med dette året!
________________________________________________________
Redigert kl. 13.17
Som det fremgår av tidlige innlegg, jeg hadde store forventninger til pedagogikk faget, og jeg føler at jeg har lært veldig mye. Pedagogikk faget er vel det faget som forteller oss mest om det å være lærer. Jeg forventer vel også å lære veldig mye mer om pedagogikk faget også til neste år.
Jeg må jo bare få lov til å støtte meg til de som sier at Birgit har vært en knas lærer. Jeg tror at vi alle kan si oss enig i at hun er en inspirator for alle.
onsdag 30. april 2008
Skulefrukost på Børtveit
- oppsummering av året
Dette var kjekt! Jeg som sitter her og tygger skorpene mine alene hver morgen :) Og for en stemning det ble i det gamle skulehuset fra Børtveit, når det i tillegg kom besøk av en liten baby.
Jeg må vel bare si meg enig med Kari, kreativ og sosial avslutning på pedagogikkfaget.
Det var og kjekt å få se alle de andre sine sammensatte tekster. Mye kreativt i klassene. Så fikk vi nå hentet ett og annet hint til vår egen sammensatte tekst. Men det var nå litt synd at vi ikke fikk sett dette inne i det gamle skulehuset.
Tenk om det huset hadde kunnet snakke! Da hadde vi fått høre mye. Det som slo meg da jeg satt der og kikket, var at nå får vi se dette flotte, gamle huset med nymotens data-animerte sammensatte tekster.
GENIALT!
Dette var kjekt! Jeg som sitter her og tygger skorpene mine alene hver morgen :) Og for en stemning det ble i det gamle skulehuset fra Børtveit, når det i tillegg kom besøk av en liten baby.
Jeg må vel bare si meg enig med Kari, kreativ og sosial avslutning på pedagogikkfaget.
Det var og kjekt å få se alle de andre sine sammensatte tekster. Mye kreativt i klassene. Så fikk vi nå hentet ett og annet hint til vår egen sammensatte tekst. Men det var nå litt synd at vi ikke fikk sett dette inne i det gamle skulehuset.
Tenk om det huset hadde kunnet snakke! Da hadde vi fått høre mye. Det som slo meg da jeg satt der og kikket, var at nå får vi se dette flotte, gamle huset med nymotens data-animerte sammensatte tekster.
GENIALT!
tirsdag 29. april 2008
Veiledning og vurdering
- to sider av samme sak
Dette er pedagogiske aktiviteter som tar sikte på å fremme læring, utvikling og vekst.
Veiledning er en aktivitet som krever god dialog mellom lærer og elev. Relasjonen mellom lærer og elev bør være likeverdig, og er ofte asymmetrisk. Med dette menes at den som veileder har mer kompetanse på saks- eller fagområdet enn den som blir rettledet. Det bør og være et godt tillitsforhold mellom den som blir veiledet og veilederen.
Oppgavene til en pedagogisk veileder er:
- Å være utforskende sammen med den som blir veiledet
- Å stille de gode spørsmålene
- Å gi gode råd
- Å korrigere
For å fremme motivasjon, læring og utvikling gjennom veiledning er også vurdering viktig. Dette er og viktig for å kunne informere både elev og foreldre blant annet om grad av måloppnåing.
For at informasjonsaspektet skal kunne dekkes er det og viktig for skolene at elevene blir vurdert.
Elevene blir vurdert på flere nivåer.
På samfunnsnivået er det store nasjonale og internasjonale tester. Slike tester kan være leseferdighetstester, nasjonale matematikkprøver og eksamensresultater.
På skolenivå er det både interne og eksterne skolevurderinger og det gis esultater på vitnemål og som kompetansebevis.
På individnivå er det kartleggingsprøver og vurdering av ulike aktiviteter.
Ved den siste praksisperioden var jeg med på at det ble avholdt en leseprøve. Denne skulle avdekke hvor mange ord eleven leser pr. minutt og om eleven fikk med seg den leste. Allerede når prøven var over kunne den ansvarlige læreren si noe om resultatet, som i dette tilfellet så svært lovende ut.
Dette er pedagogiske aktiviteter som tar sikte på å fremme læring, utvikling og vekst.
Veiledning er en aktivitet som krever god dialog mellom lærer og elev. Relasjonen mellom lærer og elev bør være likeverdig, og er ofte asymmetrisk. Med dette menes at den som veileder har mer kompetanse på saks- eller fagområdet enn den som blir rettledet. Det bør og være et godt tillitsforhold mellom den som blir veiledet og veilederen.
Oppgavene til en pedagogisk veileder er:
- Å være utforskende sammen med den som blir veiledet
- Å stille de gode spørsmålene
- Å gi gode råd
- Å korrigere
For å fremme motivasjon, læring og utvikling gjennom veiledning er også vurdering viktig. Dette er og viktig for å kunne informere både elev og foreldre blant annet om grad av måloppnåing.
For at informasjonsaspektet skal kunne dekkes er det og viktig for skolene at elevene blir vurdert.
Elevene blir vurdert på flere nivåer.
På samfunnsnivået er det store nasjonale og internasjonale tester. Slike tester kan være leseferdighetstester, nasjonale matematikkprøver og eksamensresultater.
På skolenivå er det både interne og eksterne skolevurderinger og det gis esultater på vitnemål og som kompetansebevis.
På individnivå er det kartleggingsprøver og vurdering av ulike aktiviteter.
Ved den siste praksisperioden var jeg med på at det ble avholdt en leseprøve. Denne skulle avdekke hvor mange ord eleven leser pr. minutt og om eleven fikk med seg den leste. Allerede når prøven var over kunne den ansvarlige læreren si noe om resultatet, som i dette tilfellet så svært lovende ut.
Tilpassa opplæring
Denne økten tok for seg litt spesialpedagogikk slik som en tidligere økt også gjorde. Vi var derfor ekstra godt forberedt til disse timene. Det merket jeg ved at det kom gode konstruktive spørsmål fra mine medstudenter, som sikkert har fått litt ekstra god tid til å tenke gjennom dette med tilpasset opplæring.
Vi gikk gjennom noen sentrale begrep innen tilpasset oppæring. Det er har ikke vært like lett å skille disse ulike begrepene til nå, men nå har vi liksom lært det
Der jeg har størst problem å skille er mellom begrepene ”tilpasset opplæring” og ”spesialundervisning”.
Det er nå på det rene at en tilpasset opplæring er en plikt skolen har til å gi god og forsvarlig opplæring ut fra den enkelte elev sine evner og forutsetninger.
Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.
Ja…
Jeg antar at den tilpassede opplæringen går på dette med læringsteorier og måten å undervise på. Noen elever er ikke så flink inne i et klasserom. Med en gang de kommer seg bort fra pulten, ut av klasserommet, vil vi se at eleven kan komme til å oppnå de kompetansemål som eleven ikke evnet å oppnå inne i klasserommet. Dette går fremdeles under ordinær opplæring…
Når eleven ikke klarer å oppnå kompetansemålene under de rammer som er satt for ordinær opplæring, snakker vi om spesialundervisning. Spesialundervisningen er hjemlet i Opplæringslova, og gir elever som blir berørt av kapittel 5 i denne loven en del rettigheter utover det vanlige. Dette er ting som går på rett til ekstra videregående utdanning, fritak for vurdering med karakter, særskilt tilrettelegging av eksamener og prøver.
Så nå tror jeg at jeg vet forskjellen :s
Hvordan skal vi kunne tilfredsstille mangfoldet?
Tilpasse lærestoffet
• Når en skal bestemme hvordan undervisningen skal organiseres og gjennomføres, må man ta hensyn til enkeltelevens sine forutsetninger og behov. Dette handler om differensiering.
Finne passende arbeidsmåter
• Variasjon av læringsstrategier og metoder
Organisering
• Gruppesammensetning
• Læringsarenaer (ut av klasserommet?)
På slutten av denne økten fikk vi en oppgave som jeg synens var veldig interessant.
• ”Skisser (konkret) fire mulige måter å gjennomføre tilpasset opplæring på.
• Velg en av disse og planlegg et undervisningsopplegg der det blir tatt hensyn til nivå, fag og gruppe.
I denne oppgaven samarbeidet jeg ned Christina, Mariann og Grethe. Jeg synes at ideen vi kom på forklarer veldig godt begrepet tilpasset opplæring.
Elevbedrift – kantine. (7.klasse)
Ekskursjon til en bank for å opprette en konto
Markedsundersøkelse
o Er det et grunnlag for kantine?
o Hva vil elevene ha i en kantine?
o Hvor mye er elevene villig til å betale for mat i en kantine?
Stillingsannonse
Jobbsøkingsprosessen
o Jobbsøknad
o Jobbintervju
o Lærer som personalsjef (gir mulighet for individuell oppfølging)
Aktuelle stillinger
o Daglig leder (2?)
o Innkjøpsansvarlig
o Økonomiansvarlig
o Salgsansvarlig
Salgsmedarbeidere
o Produksjonsansvarlig/ kjøkkenansvarlig
Produksjonsmedarbeidere
Ernæringslære
o Hygiene
o Mattilsyn
Etikk – yrkesmoral
o Lover og regler
o Registrering i Brønnøysund
Meny på flere språk (spesielt aktuelt ved multinasjonale skoler)
Møteledelse
o Møtereferat
Vi gikk gjennom noen sentrale begrep innen tilpasset oppæring. Det er har ikke vært like lett å skille disse ulike begrepene til nå, men nå har vi liksom lært det
Der jeg har størst problem å skille er mellom begrepene ”tilpasset opplæring” og ”spesialundervisning”.
Det er nå på det rene at en tilpasset opplæring er en plikt skolen har til å gi god og forsvarlig opplæring ut fra den enkelte elev sine evner og forutsetninger.
Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.
Ja…
Jeg antar at den tilpassede opplæringen går på dette med læringsteorier og måten å undervise på. Noen elever er ikke så flink inne i et klasserom. Med en gang de kommer seg bort fra pulten, ut av klasserommet, vil vi se at eleven kan komme til å oppnå de kompetansemål som eleven ikke evnet å oppnå inne i klasserommet. Dette går fremdeles under ordinær opplæring…
Når eleven ikke klarer å oppnå kompetansemålene under de rammer som er satt for ordinær opplæring, snakker vi om spesialundervisning. Spesialundervisningen er hjemlet i Opplæringslova, og gir elever som blir berørt av kapittel 5 i denne loven en del rettigheter utover det vanlige. Dette er ting som går på rett til ekstra videregående utdanning, fritak for vurdering med karakter, særskilt tilrettelegging av eksamener og prøver.
Så nå tror jeg at jeg vet forskjellen :s
Hvordan skal vi kunne tilfredsstille mangfoldet?
Tilpasse lærestoffet
• Når en skal bestemme hvordan undervisningen skal organiseres og gjennomføres, må man ta hensyn til enkeltelevens sine forutsetninger og behov. Dette handler om differensiering.
Finne passende arbeidsmåter
• Variasjon av læringsstrategier og metoder
Organisering
• Gruppesammensetning
• Læringsarenaer (ut av klasserommet?)
På slutten av denne økten fikk vi en oppgave som jeg synens var veldig interessant.
• ”Skisser (konkret) fire mulige måter å gjennomføre tilpasset opplæring på.
• Velg en av disse og planlegg et undervisningsopplegg der det blir tatt hensyn til nivå, fag og gruppe.
I denne oppgaven samarbeidet jeg ned Christina, Mariann og Grethe. Jeg synes at ideen vi kom på forklarer veldig godt begrepet tilpasset opplæring.
Elevbedrift – kantine. (7.klasse)
Ekskursjon til en bank for å opprette en konto
Markedsundersøkelse
o Er det et grunnlag for kantine?
o Hva vil elevene ha i en kantine?
o Hvor mye er elevene villig til å betale for mat i en kantine?
Stillingsannonse
Jobbsøkingsprosessen
o Jobbsøknad
o Jobbintervju
o Lærer som personalsjef (gir mulighet for individuell oppfølging)
Aktuelle stillinger
o Daglig leder (2?)
o Innkjøpsansvarlig
o Økonomiansvarlig
o Salgsansvarlig
Salgsmedarbeidere
o Produksjonsansvarlig/ kjøkkenansvarlig
Produksjonsmedarbeidere
Ernæringslære
o Hygiene
o Mattilsyn
Etikk – yrkesmoral
o Lover og regler
o Registrering i Brønnøysund
Meny på flere språk (spesielt aktuelt ved multinasjonale skoler)
Møteledelse
o Møtereferat
Yrkesetisk seminar
Yrkesetikk er et stort tema som en hele tiden får bruk for som lærer. Som lærere kommer vi ofte opp i valgsituasjoner der forskjellige handlingsalternativer hver for seg ivaretar gode hensyn og verdier. Dette innebærer ofte at det i ulik grad kan føre til smerte eller ulempe for dem som blir berørt.
Vi jobbet med fire ulike case i grupper på tvers av klassene. I besvarelsene våres hadde vi rettet mest fokus på normativ etikk ut fra konsekvens etikk i teologisk etikk og ut fra pliktetikk i den deontologiske etikken.
Først fant vi det moralske subjektet. Dette er den eller de som det etiske dilemmaet angår.
Så satt vi opp en konsekvensetisk analyse for hver av de impliserte. Konsekvensetikk er konsekvensen eller resultatet av handlingen. Konsekvensetikken sier at det er resultatet av handlingen som avgjør om en handling er god eller ikke. ”Veien” til resultatet er underordnet.
Om du må slå av en hvit løgn for å oppnå et godt resultat, er det ok så lenge resultatet av den handlingen blir bra.
Om du tyr til en hvit løgn og resultatet blir dårlig, vi den hvite løgnen slå veldig tilbake på deg selv. ”Ikke bare er resultatet dårlig. Men du har løyet i tillegg…”
Konsekvensetikken kan ikke stå alene. Den støtter seg til en verdilære som kan hjelpe oss til å bedømme konsekvensene. Disse verdiene er underliggende standarder eller prinsipper som personlige mål kan avledes fra eller bedømmes etter.
(Brøntveit & Duesund, 2004:227)
Nytteetikk er en form for konsekvensetikk. Dette blir også omtalt som utilitarisme. Grunnprinsippet i nytteetikken er at konsekvensen skal gi størst mulig nytte og / eller minst mulig ulempe/ smerte for flest mulig mennesker.
Det er dette jeg mener er et av de svake punktene i konsekvensetikken. Om vi setter dette veldig på spissen så forteller dette oss at dersom flertallet i en klasse når sitt kunnskapsmål så er det ikke så nøye med den ene eleven som ikke har nådd sitt kunnskapsmål ettersom at resultatet tross alt er bra. I overført betydning blir dette ”den enes brød….”.
Et annet spørsmål som vi som lærere bør stille oss er om veien til målet er likegyldig? Grunnprinsippet i konsekvensetikken er jo at det er resultatet som teller. Med dette så sier vi at resultatet har forrang for hva som er rett og galt.
Når vi kommer over på pliktetikken så må vi se på de moralske normer og prinsipper for å bedømme om en handling er rett eller gal. Her er det altså de moralske normene – reglene som settes i høysetet.
Immanuel Kant forbindes med pliktetikk. Han snakket om moralloven:
Det kategoriske imperativ:
”Man skal handle på en slik måte som gjør at en handling blir en lov”
”Man skal ikke gjøre et menneske til et middel, men til et mål”
(Immanuel Kant)
Pliktetikk er skjematisk, idealistisk og kompromissløs. Godtar man først en hvit løgn, så har man i prinsippet godtatt all løgn. Derfor er pliktetikken også vanskelig. Det vanskelig å bestemme pliktenes rangordning. Skal du kunne lyge for å oppnå et edelt resultat? Skal man følge opplæringsloven dersom man ser at resultatet i ”Ola” sitt tilfelle ikke er bra nok?
Det er noe av dette som forvirrer mange. Her møter den deontologiske pliktetikken den teologiske konsekvensetikken.
Etter at hver av gruppene, i plenum hadde lagt frem sine synspunkt på de ulike casene braket vi sammen. Det oppstod heftige, gode og spennende diskusjoner. Grunnen til den heftige diskusjonen er nettopp at vi alle har ulike verdisyn. Grunnleggende verdier bestemmes individuelt ut fra påvirkning av blant annet sosiokulturelle og religiøse oppvekstvilkår. Men det var både spennende og lærerikt å delta i denne debatten.
Jeg synes at dette seminaret har gitt meg utrolig mye samtidig som det var veldig engasjerende!
Vi jobbet med fire ulike case i grupper på tvers av klassene. I besvarelsene våres hadde vi rettet mest fokus på normativ etikk ut fra konsekvens etikk i teologisk etikk og ut fra pliktetikk i den deontologiske etikken.
Først fant vi det moralske subjektet. Dette er den eller de som det etiske dilemmaet angår.
Så satt vi opp en konsekvensetisk analyse for hver av de impliserte. Konsekvensetikk er konsekvensen eller resultatet av handlingen. Konsekvensetikken sier at det er resultatet av handlingen som avgjør om en handling er god eller ikke. ”Veien” til resultatet er underordnet.
Om du må slå av en hvit løgn for å oppnå et godt resultat, er det ok så lenge resultatet av den handlingen blir bra.
Om du tyr til en hvit løgn og resultatet blir dårlig, vi den hvite løgnen slå veldig tilbake på deg selv. ”Ikke bare er resultatet dårlig. Men du har løyet i tillegg…”
Konsekvensetikken kan ikke stå alene. Den støtter seg til en verdilære som kan hjelpe oss til å bedømme konsekvensene. Disse verdiene er underliggende standarder eller prinsipper som personlige mål kan avledes fra eller bedømmes etter.
(Brøntveit & Duesund, 2004:227)
Nytteetikk er en form for konsekvensetikk. Dette blir også omtalt som utilitarisme. Grunnprinsippet i nytteetikken er at konsekvensen skal gi størst mulig nytte og / eller minst mulig ulempe/ smerte for flest mulig mennesker.
Det er dette jeg mener er et av de svake punktene i konsekvensetikken. Om vi setter dette veldig på spissen så forteller dette oss at dersom flertallet i en klasse når sitt kunnskapsmål så er det ikke så nøye med den ene eleven som ikke har nådd sitt kunnskapsmål ettersom at resultatet tross alt er bra. I overført betydning blir dette ”den enes brød….”.
Et annet spørsmål som vi som lærere bør stille oss er om veien til målet er likegyldig? Grunnprinsippet i konsekvensetikken er jo at det er resultatet som teller. Med dette så sier vi at resultatet har forrang for hva som er rett og galt.
Når vi kommer over på pliktetikken så må vi se på de moralske normer og prinsipper for å bedømme om en handling er rett eller gal. Her er det altså de moralske normene – reglene som settes i høysetet.
Immanuel Kant forbindes med pliktetikk. Han snakket om moralloven:
Det kategoriske imperativ:
”Man skal handle på en slik måte som gjør at en handling blir en lov”
”Man skal ikke gjøre et menneske til et middel, men til et mål”
(Immanuel Kant)
Pliktetikk er skjematisk, idealistisk og kompromissløs. Godtar man først en hvit løgn, så har man i prinsippet godtatt all løgn. Derfor er pliktetikken også vanskelig. Det vanskelig å bestemme pliktenes rangordning. Skal du kunne lyge for å oppnå et edelt resultat? Skal man følge opplæringsloven dersom man ser at resultatet i ”Ola” sitt tilfelle ikke er bra nok?
Det er noe av dette som forvirrer mange. Her møter den deontologiske pliktetikken den teologiske konsekvensetikken.
Etter at hver av gruppene, i plenum hadde lagt frem sine synspunkt på de ulike casene braket vi sammen. Det oppstod heftige, gode og spennende diskusjoner. Grunnen til den heftige diskusjonen er nettopp at vi alle har ulike verdisyn. Grunnleggende verdier bestemmes individuelt ut fra påvirkning av blant annet sosiokulturelle og religiøse oppvekstvilkår. Men det var både spennende og lærerikt å delta i denne debatten.
Jeg synes at dette seminaret har gitt meg utrolig mye samtidig som det var veldig engasjerende!
3. Praksisperiode
Uke 9-11
Jeg gledet meg veldig til denne praksisperioden. Det å komme tilbake og ta nesten all kontroll over undervisningen var noe som jeg glede-gruet meg til.
Ved sist praksisperiode fikk jeg tilbakemelding på at jeg var litt tilbakeholden med elevene. Derfor hadde jeg tenkt å gjøre noe med dette og satte dette opp som personig mål for praksisperioden. Jeg bestemte meg for å møte barna på deres nivå. På den måten ville jeg prøve å styrke min egen integritet og respekt i klassen. Dette var særlig ovenfor noen av guttene i klassen som er betegnet som ”uromomenter”.
Vi nærmet oss påske og dette ble etter hvert et naturlig tema i KRL timene. Før vi snakket om påske handlet det om ”underne” fra Bibelhistorien.
Ettersom at jeg ikke var tilstede under dramafremføringen før jul fikk jeg nå sjansen til å invitere Hanne Knudsen og Sissel Høisæter til en fremføring i disse fem underne som femtesteget skal gjennom.
De fem underne som vi jobbet med var ”Bryllupet i Kana”, ”Den blinde Bartimeus”, ”Jesus stiller stormen”, ”Fem brød og to fisker” og ”Jesus vekker opp Lasarus”.
Med stor hjelp fra Kari, Mona og Rebekka fremførte vi dette som opplesing, miming og tablå. Elevene fikk utdelt kjeks som symbol på de fem brødene. På denne måten fikk elevene ”underne” inn på flere måter. Jeg tror at elevene syntes at dette var kjekt at vi hadde denne framvisningen.
Som en avrunding på fremføringen hadde jeg en liten samtale med elevene. Her fikk jeg belyst begreper som ”under”, sorg, fattigdom, sykdom den gang og nå og andre sentrale begreper som kom frem.
Jeg vil nok en gang få si tusen takk til praksisgruppen min! Dere viste et stort engasjement med stor iver og innlevelse, og gode dramakunnskaper ved min avslutning på kurset i ”Drama som metode”! Jeg benytter og anledningen til å takke Hanne Knudsen og Sissel Høisæter for at de tok seg tid til å komme på Langeland skule for å bivåne det hele.
Det var mye ”utenomfaglig ”som skjedde på skolen i denne praksisperioden. Det var store fellesarrangementer som ”Solidaritetsdagen” og ”Rikskonsertene” samtidig som at det var lagt opp til en ekskursjon i denne perioden. Det var og mye forberedelser til ”Solidaritetsdagen” og ekskursjonen som vi som lærerstudenter skulle legge inn i undervisningen. Jeg følte at vi fikk være med på å ta del i de store avgjørelsene denne gangen. Hva vi skulle bidra med til ”Solidaritetsdagen” og hvor vi skulle ha ekskursjonen var spørsmål som tidlig kom på banen.
Selv om det var mye utenomfaglige events i denne perioden betyr ikke at det var noe tegn til ferie for barna. I matematikken var det målestokk som sto for tur. Dette var noe som fleste av både oss studenter og elever syntes var vanskelig. Vi fikk også kommentar fra foreldre som synes at dette måtte være i overkant av hva deres håpefulle skulle måtte slite med hjemme. Men jeg tror at elevene tilslutt klarte å fange opp mye rundt dette med målestokk. Jeg tror og at vi som lærerstudenter og lærte ett og annet her.
Jeg mener selv at jeg klarte å oppfylle mitt personlige mål for denne praksisperioden. Ungene virket veldig glad over at de fikk mer kontakt med meg og jeg trivdes og med å ha kontakt ed de. I det store og det hele tror jeg at de var veldig fornøyd med å ha studenter i klassen. Flere ”lærere” gjør at hver enkelt elev blir sett på en helt annen måte enn om det bare er en lærer. Dette igjen tror jeg kan bli noe praksislæreren må slite litt med etter at vi studenter har reist fra skolen.
Det at det var så mange kjekke ting å ta tak i for oss alle var nok også med på å gjøre dette til en ekstra positiv tid for barna.
Som lærerstudent har jeg fått oppleve hvor viktig det er å få alle elevene med på undervisningsopplegget. At alle elevene opplever det å mestre og at de virkelig skjønner det de skal lære. Det er ikke alle elevene som har de samme forutsetningene for dette. De elevene som ikke mestrer dette er en utfordring som jeg ønsker å lære mer om. Jeg har og oppdaget at jeg virkelig liker å undervise. Særlig gjeder det fagene norsk og KRL. Det har nok en sammenheng med at jeg føler meg mest fortrolig med disse fagene.
På slutten av denne praksisperioden havnet jeg på sykehus. Dette gjorde at jeg gikk glipp av ”Solidaritetsdagen” og ekskursjonen til Litlabø og gruvene der ute.
Jeg gledet meg veldig til denne praksisperioden. Det å komme tilbake og ta nesten all kontroll over undervisningen var noe som jeg glede-gruet meg til.
Ved sist praksisperiode fikk jeg tilbakemelding på at jeg var litt tilbakeholden med elevene. Derfor hadde jeg tenkt å gjøre noe med dette og satte dette opp som personig mål for praksisperioden. Jeg bestemte meg for å møte barna på deres nivå. På den måten ville jeg prøve å styrke min egen integritet og respekt i klassen. Dette var særlig ovenfor noen av guttene i klassen som er betegnet som ”uromomenter”.
Vi nærmet oss påske og dette ble etter hvert et naturlig tema i KRL timene. Før vi snakket om påske handlet det om ”underne” fra Bibelhistorien.
Ettersom at jeg ikke var tilstede under dramafremføringen før jul fikk jeg nå sjansen til å invitere Hanne Knudsen og Sissel Høisæter til en fremføring i disse fem underne som femtesteget skal gjennom.
De fem underne som vi jobbet med var ”Bryllupet i Kana”, ”Den blinde Bartimeus”, ”Jesus stiller stormen”, ”Fem brød og to fisker” og ”Jesus vekker opp Lasarus”.
Med stor hjelp fra Kari, Mona og Rebekka fremførte vi dette som opplesing, miming og tablå. Elevene fikk utdelt kjeks som symbol på de fem brødene. På denne måten fikk elevene ”underne” inn på flere måter. Jeg tror at elevene syntes at dette var kjekt at vi hadde denne framvisningen.
Som en avrunding på fremføringen hadde jeg en liten samtale med elevene. Her fikk jeg belyst begreper som ”under”, sorg, fattigdom, sykdom den gang og nå og andre sentrale begreper som kom frem.
Jeg vil nok en gang få si tusen takk til praksisgruppen min! Dere viste et stort engasjement med stor iver og innlevelse, og gode dramakunnskaper ved min avslutning på kurset i ”Drama som metode”! Jeg benytter og anledningen til å takke Hanne Knudsen og Sissel Høisæter for at de tok seg tid til å komme på Langeland skule for å bivåne det hele.
Det var mye ”utenomfaglig ”som skjedde på skolen i denne praksisperioden. Det var store fellesarrangementer som ”Solidaritetsdagen” og ”Rikskonsertene” samtidig som at det var lagt opp til en ekskursjon i denne perioden. Det var og mye forberedelser til ”Solidaritetsdagen” og ekskursjonen som vi som lærerstudenter skulle legge inn i undervisningen. Jeg følte at vi fikk være med på å ta del i de store avgjørelsene denne gangen. Hva vi skulle bidra med til ”Solidaritetsdagen” og hvor vi skulle ha ekskursjonen var spørsmål som tidlig kom på banen.
Selv om det var mye utenomfaglige events i denne perioden betyr ikke at det var noe tegn til ferie for barna. I matematikken var det målestokk som sto for tur. Dette var noe som fleste av både oss studenter og elever syntes var vanskelig. Vi fikk også kommentar fra foreldre som synes at dette måtte være i overkant av hva deres håpefulle skulle måtte slite med hjemme. Men jeg tror at elevene tilslutt klarte å fange opp mye rundt dette med målestokk. Jeg tror og at vi som lærerstudenter og lærte ett og annet her.
Jeg mener selv at jeg klarte å oppfylle mitt personlige mål for denne praksisperioden. Ungene virket veldig glad over at de fikk mer kontakt med meg og jeg trivdes og med å ha kontakt ed de. I det store og det hele tror jeg at de var veldig fornøyd med å ha studenter i klassen. Flere ”lærere” gjør at hver enkelt elev blir sett på en helt annen måte enn om det bare er en lærer. Dette igjen tror jeg kan bli noe praksislæreren må slite litt med etter at vi studenter har reist fra skolen.
Det at det var så mange kjekke ting å ta tak i for oss alle var nok også med på å gjøre dette til en ekstra positiv tid for barna.
Som lærerstudent har jeg fått oppleve hvor viktig det er å få alle elevene med på undervisningsopplegget. At alle elevene opplever det å mestre og at de virkelig skjønner det de skal lære. Det er ikke alle elevene som har de samme forutsetningene for dette. De elevene som ikke mestrer dette er en utfordring som jeg ønsker å lære mer om. Jeg har og oppdaget at jeg virkelig liker å undervise. Særlig gjeder det fagene norsk og KRL. Det har nok en sammenheng med at jeg føler meg mest fortrolig med disse fagene.
På slutten av denne praksisperioden havnet jeg på sykehus. Dette gjorde at jeg gikk glipp av ”Solidaritetsdagen” og ekskursjonen til Litlabø og gruvene der ute.
mandag 28. april 2008
Ynskjeøkt: Spesialpedagogikk.
Barn er som folk flest – forskjellige. Noen barn skiller seg mer ut enn andre barn. Dette kan for eksempel vise seg som kognitive problemer som lese- og skrivevansker, dyskalkuli, MBD, ADHD. Fysiske som rullestolbrukere hørsels- og synshemmede. Emosjonelle problemer som omsorgssvikt, vansker i hjemmet, psykiske problemer, mobbing. Dette gjør at skolen ikke kan stille de samme kravene til alle elevene på alle områder. Læringsoppgavene skal gi mening og være sik at elevene få vokse og utvikle seg allsidig.
Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som blir gitt til elever med en eller annen form for funksjonssvikt. Dette krever spesiell kompetanse fra læreren.
Det er flere måter å legge til rette for slik undervisning. Det jeg mener er viktig med individuelt tilpasset opplæring er at ikke eleven selv føler seg stigmatisert ved å bli tatt ut av klasserommet alene for å bli gitt ”ekstratimer”. Jeg vet at dette må gjøres dersom den individuelt tilpassede opplæringen skal gå over lengre tid og i store deler av uken.
”Spesialpedagogikkens bivirkninger er ofte denne: Det avvikende blir så framhevet at man ikke lenger ser elevens ressurser.”
”… At vi må arbeide med deres svakheter, er åpenbart. Men vi må heller ikke la disse svakheter skygge for deres potensial.”
(S. Asmervik 2005:9)
Når det gjelder finansieringen slik som den er i dag føler jeg også at dette gir grunn til, ikke bare stigmatisering, men også frykt for barna. Det er slik i dag at de barna som kommer under PPT og må søke om midler til finansiering av IUP, må søke barnevernet om midler. Dette noe barnevernet igjen kaller forebyggende tiltak.
Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som blir gitt til elever med en eller annen form for funksjonssvikt. Dette krever spesiell kompetanse fra læreren.
Det er flere måter å legge til rette for slik undervisning. Det jeg mener er viktig med individuelt tilpasset opplæring er at ikke eleven selv føler seg stigmatisert ved å bli tatt ut av klasserommet alene for å bli gitt ”ekstratimer”. Jeg vet at dette må gjøres dersom den individuelt tilpassede opplæringen skal gå over lengre tid og i store deler av uken.
”Spesialpedagogikkens bivirkninger er ofte denne: Det avvikende blir så framhevet at man ikke lenger ser elevens ressurser.”
”… At vi må arbeide med deres svakheter, er åpenbart. Men vi må heller ikke la disse svakheter skygge for deres potensial.”
(S. Asmervik 2005:9)
Når det gjelder finansieringen slik som den er i dag føler jeg også at dette gir grunn til, ikke bare stigmatisering, men også frykt for barna. Det er slik i dag at de barna som kommer under PPT og må søke om midler til finansiering av IUP, må søke barnevernet om midler. Dette noe barnevernet igjen kaller forebyggende tiltak.
Sjølvbilete og attribusjonsteori
Denne forelesningen gikk litt på barnas sosialiseringsprosess. Utviklingen av selvet og selvoppfatningen starter sammen med løsrivingsprosessen fra mor til selvstendig individ. Dette er en prosess som går langsomt og påvirkes av alle barna får kontakt med opp gjennom de første leveårene. Mor, far, øvrig familie, barnehage, unger i gaten, skole osv osv
George Herbert Mead (1863-1931) sier at selvet må oppfattes som en sosial struktur og ikke er en medfødt egenskap. Mead blir også kalt lekepedagogen. Han sier at lek er en meningsfull aktivitet som tar vare på spontaniteten. Dette igjen er viktig for utviklingen.
Jeg har i denne sammenhengen hengt meg litt opp i studien "Pygmalion in the classroom". Dette viser veldig klart hvor viktig læreren sin innstilling og forventning til eleven er, og hvor stor innvirkning dette har på deres faglige utvikling. Robert Rosenthal som har utført studiet mener sel at klangen i stemmen, ansiktsuttrykk, berøring og kroppsholdning var noen av de midlene som vi som lærere ubevisst bruker i formidlingen av forventninger vi har til barn. Det er denne effekten som blir kalt Rosenthal effekten.
Jeg tror at dette er noe som er viktig for oss som nå skal lære å bli lærere å ta innover oss slik at vi ikke går i en slik ”felle”.
Dette med gutter og jenter sin selvoppfattelse av suksess og fiasko er og en litt interessant ting å se på. Jenter tolker suksess som ytre årsaker (flaks og lette oppgaver) mens gutter tolker det som en indre faktor (evner). Dette bildet må vi snu når vi snakker om fiasko. Da snakker guttene fort om at det er de ytre årsaksforholdene som har skyld i dette, mens jenter snakker om indre årsaksforhold.
Dette er noe jeg kan tenke meg at vi ser veldig godt i ungdomsskolen. Der gutteelevene ofte er mer utagerende på faglige områder enn på barneskolen.
George Herbert Mead (1863-1931) sier at selvet må oppfattes som en sosial struktur og ikke er en medfødt egenskap. Mead blir også kalt lekepedagogen. Han sier at lek er en meningsfull aktivitet som tar vare på spontaniteten. Dette igjen er viktig for utviklingen.
Jeg har i denne sammenhengen hengt meg litt opp i studien "Pygmalion in the classroom". Dette viser veldig klart hvor viktig læreren sin innstilling og forventning til eleven er, og hvor stor innvirkning dette har på deres faglige utvikling. Robert Rosenthal som har utført studiet mener sel at klangen i stemmen, ansiktsuttrykk, berøring og kroppsholdning var noen av de midlene som vi som lærere ubevisst bruker i formidlingen av forventninger vi har til barn. Det er denne effekten som blir kalt Rosenthal effekten.
Jeg tror at dette er noe som er viktig for oss som nå skal lære å bli lærere å ta innover oss slik at vi ikke går i en slik ”felle”.
Dette med gutter og jenter sin selvoppfattelse av suksess og fiasko er og en litt interessant ting å se på. Jenter tolker suksess som ytre årsaker (flaks og lette oppgaver) mens gutter tolker det som en indre faktor (evner). Dette bildet må vi snu når vi snakker om fiasko. Da snakker guttene fort om at det er de ytre årsaksforholdene som har skyld i dette, mens jenter snakker om indre årsaksforhold.
Dette er noe jeg kan tenke meg at vi ser veldig godt i ungdomsskolen. Der gutteelevene ofte er mer utagerende på faglige områder enn på barneskolen.
Motivasjon
Når hverdagen er rutine. Når hver eneste dag føles lik den vi hadde i går. Når alt er grått og trist og ting butter i mot i hver sin ende. Når til og med værgudene gjør ALT for å gjøre dagen vår helt forferdelig. Hva er det da som driver oss videre? Hva er det egentlig som gjør at vi velger å kjøre på som vi gjør, gang på gang og dag etter dag? Hva er det som gir det vi holder på med i hverdagen vår - mål og mening?
Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den, nettopp mål og mening.
Motivasjon er et sosialt fenomen. Det handler like mye om våre grunnleggende verdier som våre egne holdninger til en situasjon. Grunnliggende verdier har mye med kultur å gjøre. På samme måte som at vi har lært hva som er rett og galt, motiveres vi ofte av hva som er ”in”, det som er ”om å gjøre” og det som verdsettes høyt i den sammenhengen vi hører til.
Etter den første forelesningen vi hadde om motivasjon var det mange som var litt misfornøyd. Vi (inkludert meg selv) gikk rundt å mumlet noe om at ”dette var demotiverende”. Jeg føler nå i ettertid at det ble litt ”in” å si nettopp det. ”Forelesningen om motivasjon var demotiverende”. Jeg og flere andre står for det vi sa, men jeg føler likevel at det var kanskje noen som lot seg ”rive med” i denne etter hvert så populære frasen. Jeg mener; noen jobbet virkelig godt i det teamarbeidet som vi selv valgte som arbeidsmetode for denne forelesningen. Det at ikke vi alle på forhånd hadde forutsetninger for å forstå hvor lite vi egentlig ville få ut av denne arbeidsmetoden, var vel den størst årsaken til den manglende motivasjonen som etter hvert oppstod.
Etter hvert som tiden gikk har jeg likevel lært mye om motivasjon. Mest lærte jeg av forberedelsene jeg gjorde til gruppearbeidet i motivasjonsteori.
Når vi leser pedagogikk, så ser jo de aller fleste av oss at dette er et spennende fag. Ved å lese gjennom de ulike temaene, så kjenner vi oss igjen i de problemstillinger og teorier som vi blir fortalt om. Dette gjør at mange av oss mandag etter mandag etter mandag har slitt oss ut av sengen etter en deilig helg. Strevet oss frem i motvind og kulde uansett hvilket vær det var, for å delta på forelesningene i pedagogikk. Vi ser her at det er ens egen lyst som gjør at vi går på forelesningene. Det er dette som er den indre motivasjonen.
En sjelden gang innimellom har det ikke vært så lett. Når Kari (eller Ola) må sende en tekstmelding til sin slitne medstudent og lokke en med en espresso i kantinen. Det er et tegn på den ytre motivasjonsfaktoren.
Når vi kommer til prestasjonsmotivasjon ser vi at Atkinson deler prestasjonsmotivasjonen inn i to grunnleggende tendenser. Lysten til å gå løs på en oppgave (sjansen for å mestre) og angsten for å mislykkes med oppgaven (sjansen for å feile).
Disse to tendensene kan settes i sammenheng med hva en elev har opplevd tidligere av det å mestre og det å feile. Dette kan ha skapt et mønster hos eleven som er vanskelig for eleven å bryte gjennom.
Jeg hadde litt kjennskap til denne teorien fra før. Og når jeg gravde litt i lommene mine så fant jeg Warsaw og Bagozzi (1990-) og deres videre føring av denne teorien:
Theory of trying:
Handlingen styres av mål som kan være vanskelig å nå. Viljen til å forsøke å nå disse målene avhenger av antagelser om sjansen for suksess og fiasko, hvor uønsket fiasko er, hvor ønskelig suksess er, og hvor plagsomt forsøket oppfattes å være.
(Troye, 2006:414)
Møter vi da en middels flink elev som gir lett opp når han møter faglige utfordringer blir lærerens oppgave å:
• redusere betydningen av feiling
• redusere sannsynligheten for feiling
• øke gleden av å forsøke å løse oppgaven
Møter vi en elev som ser ut til å mestre på negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen blir lærerens oppgave å:
• øke betydningen av feiling
• øke sannsynligheten for feiling
• redusere gleden av negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen
Det behavioristiske perspektiv
• Det behavioristiske legger stor vekt på belønning og straff
• Det bygges på det hedonistiske perspektivet, det å søke glede og å unngå smerte
• Setter fokuset på ytre belønning
o ønsket atferd øker ved positiv belønning
o uønsket atferd minker dersom atferden blir straffet
• Skinner fremhever bruk av ros og toner ned bruk av straff
(Kilde: Forelesningsnotater)
Det er likevel en del ting en bør tenke på ved ros og straff:
o Ros
o Skal bare gis til eleven dersom du er oppriktig
o Eleven bør ikke oppleve dette som velvilje fra lærerens side for at læreren skal oppnå en ønsket atferd
o Skal gis i tilfeller der eleven har lagt ned et arbeid og har oppnådd et tilfredsstillende resultat ut fra de realistiske forventningene man kan ha til eleven
o Straff
o Straffen bør være konsekvent på en slik måte at det er en forventet reaksjon på en uakseptabel oppførsel sett fra læreren sitt ståsted
o Eleven bør kunne forstå grunnen til at hans handlinger gir denne konsekvensen
o Eleven må føle at han har fått sin sjanse til å ”rette opp”
o Straffen bør være tydelig
o Eleven må forstå straffen på en slik måte at han ikke føler det urettferdig
Jeg synes at det var veldig interessant å jobbe med motivasjonsteori. Jeg kjenner noen av teoriene igjen fra marketingfaget som jeg tok i fjor. Jeg kunne ha skrevet mer om motivasjon, men føler at dette kan være nok
Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den, nettopp mål og mening.
Motivasjon er et sosialt fenomen. Det handler like mye om våre grunnleggende verdier som våre egne holdninger til en situasjon. Grunnliggende verdier har mye med kultur å gjøre. På samme måte som at vi har lært hva som er rett og galt, motiveres vi ofte av hva som er ”in”, det som er ”om å gjøre” og det som verdsettes høyt i den sammenhengen vi hører til.
Etter den første forelesningen vi hadde om motivasjon var det mange som var litt misfornøyd. Vi (inkludert meg selv) gikk rundt å mumlet noe om at ”dette var demotiverende”. Jeg føler nå i ettertid at det ble litt ”in” å si nettopp det. ”Forelesningen om motivasjon var demotiverende”. Jeg og flere andre står for det vi sa, men jeg føler likevel at det var kanskje noen som lot seg ”rive med” i denne etter hvert så populære frasen. Jeg mener; noen jobbet virkelig godt i det teamarbeidet som vi selv valgte som arbeidsmetode for denne forelesningen. Det at ikke vi alle på forhånd hadde forutsetninger for å forstå hvor lite vi egentlig ville få ut av denne arbeidsmetoden, var vel den størst årsaken til den manglende motivasjonen som etter hvert oppstod.
Etter hvert som tiden gikk har jeg likevel lært mye om motivasjon. Mest lærte jeg av forberedelsene jeg gjorde til gruppearbeidet i motivasjonsteori.
Når vi leser pedagogikk, så ser jo de aller fleste av oss at dette er et spennende fag. Ved å lese gjennom de ulike temaene, så kjenner vi oss igjen i de problemstillinger og teorier som vi blir fortalt om. Dette gjør at mange av oss mandag etter mandag etter mandag har slitt oss ut av sengen etter en deilig helg. Strevet oss frem i motvind og kulde uansett hvilket vær det var, for å delta på forelesningene i pedagogikk. Vi ser her at det er ens egen lyst som gjør at vi går på forelesningene. Det er dette som er den indre motivasjonen.
En sjelden gang innimellom har det ikke vært så lett. Når Kari (eller Ola) må sende en tekstmelding til sin slitne medstudent og lokke en med en espresso i kantinen. Det er et tegn på den ytre motivasjonsfaktoren.
Når vi kommer til prestasjonsmotivasjon ser vi at Atkinson deler prestasjonsmotivasjonen inn i to grunnleggende tendenser. Lysten til å gå løs på en oppgave (sjansen for å mestre) og angsten for å mislykkes med oppgaven (sjansen for å feile).
Disse to tendensene kan settes i sammenheng med hva en elev har opplevd tidligere av det å mestre og det å feile. Dette kan ha skapt et mønster hos eleven som er vanskelig for eleven å bryte gjennom.
Jeg hadde litt kjennskap til denne teorien fra før. Og når jeg gravde litt i lommene mine så fant jeg Warsaw og Bagozzi (1990-) og deres videre føring av denne teorien:
Theory of trying:
Handlingen styres av mål som kan være vanskelig å nå. Viljen til å forsøke å nå disse målene avhenger av antagelser om sjansen for suksess og fiasko, hvor uønsket fiasko er, hvor ønskelig suksess er, og hvor plagsomt forsøket oppfattes å være.
(Troye, 2006:414)
Møter vi da en middels flink elev som gir lett opp når han møter faglige utfordringer blir lærerens oppgave å:
• redusere betydningen av feiling
• redusere sannsynligheten for feiling
• øke gleden av å forsøke å løse oppgaven
Møter vi en elev som ser ut til å mestre på negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen blir lærerens oppgave å:
• øke betydningen av feiling
• øke sannsynligheten for feiling
• redusere gleden av negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen
Det behavioristiske perspektiv
• Det behavioristiske legger stor vekt på belønning og straff
• Det bygges på det hedonistiske perspektivet, det å søke glede og å unngå smerte
• Setter fokuset på ytre belønning
o ønsket atferd øker ved positiv belønning
o uønsket atferd minker dersom atferden blir straffet
• Skinner fremhever bruk av ros og toner ned bruk av straff
(Kilde: Forelesningsnotater)
Det er likevel en del ting en bør tenke på ved ros og straff:
o Ros
o Skal bare gis til eleven dersom du er oppriktig
o Eleven bør ikke oppleve dette som velvilje fra lærerens side for at læreren skal oppnå en ønsket atferd
o Skal gis i tilfeller der eleven har lagt ned et arbeid og har oppnådd et tilfredsstillende resultat ut fra de realistiske forventningene man kan ha til eleven
o Straff
o Straffen bør være konsekvent på en slik måte at det er en forventet reaksjon på en uakseptabel oppførsel sett fra læreren sitt ståsted
o Eleven bør kunne forstå grunnen til at hans handlinger gir denne konsekvensen
o Eleven må føle at han har fått sin sjanse til å ”rette opp”
o Straffen bør være tydelig
o Eleven må forstå straffen på en slik måte at han ikke føler det urettferdig
Jeg synes at det var veldig interessant å jobbe med motivasjonsteori. Jeg kjenner noen av teoriene igjen fra marketingfaget som jeg tok i fjor. Jeg kunne ha skrevet mer om motivasjon, men føler at dette kan være nok
søndag 6. april 2008
Punktpraksis Langeland
22.01.08
Verden raser videre. Det virker som om at tiden løper fortere og fortere. I tidens løp har også den teknologiske verden forandret seg.
Som omsorgsperson, lærer så vel som forelder, er dette et kappløp som vi ikke, under noen omstendigheter, bør tape.
Tidene har forandret seg fra den dagen verden ”utenfor” var i svart hvit. Fra den gangen vi var stolt over å kunne lytte til musikk fra cd-plate med en batteridrevet ”sak” på buksebeltet.
Elevene i dag, sitter hjemme på loft og i kjeller og snakker med folk rundt om i hele verden samtidig som de spiller krigsspill, eller vandrer hvileløst rundt i endeløse korridorer på Habbo hotell. Foreldrene ligger på sofaen og leser om "lommemannen" i avisen, intetanende om hva deres håpefulle ”wannabe-nerder” holder på med på pc-en.
Dette skulle bli en spennende dag for oss alle. Kenneth og jeg hadde valgt å ta oss av delen om nettvett. Selv følte jeg at dette var noe jeg brant veldig for, og jeg var derfor veldig motivert for denne oppgaven. Jeg håpet at noe av mitt engasjement ville smitte over på elevene.
Vi hadde laget en powerpointpresentasjon hvor vi skulle få med oss elevene på en positiv måte helt fra starten av. Dette greide vi fint ved å stille elevene direkte spørsmål om ting som vi vet opptar elevene, men som likevel hele tiden ble ledet inn på neste ark i presentasjonen.
Vi hadde en liten ”prøve” etterpå. Denne viste at de aller fleste elevene hadde fulgt godt med.
Elevene fikk så fylle ut et spørreskjema anonymt, for å kartlegge internettbruken til elevene. Dette var noe som det i ettertid var veldig spennende å jobbe videre med. Her ble det blant annet avdekket at:
- 43 % av elevane har tilgang på ”eigen” datamaskin
- 64 % av datamaskinane står plassert på ein slik måte at dei er usynlege for føresette
- 66 % brukar MSN jamnleg
- 4 % av elevane har ikkje datamaskin heime
10 på topp nettsider:
1. 123spill.no 68 %
2. 1001spill.no 66 %
3. youtube.com 47 %
4. google.no 34 %
5. fronter.no 28 %
6. habbo.no 21 %
7. runescape.com 15 %
8. piczo.com 11 %
9. sol.no/barn 11 %
10. elitespill.no 11 %
Jeg følte at elevene var veldig engasjerte og aktive. Da vi samlet klassen etter at stasjonsarbeidet var ferdig, så boblet det med nettvett i klassen. Det er tydelig at dette er noe som opptar elevene og som de liker å holde på med.
Punktpraksis - planleggingsskisse
14.01.08
I dag fikk vi bruke dagen til å planlegge punktpraksisen. Vi hadde allerede inngått et samarbeid med praksisgruppen i parallellklassen. Vi hadde litt problemer med hva elevene kunne fra før, men tok i første omgang utgangspunkt i ”IKT plan for Langeland skule”. Denne sier:
”Måla for dei einskilde årsstega er at eleven skal læra å bruka IKT som eit naturleg hjelpemiddel i læringsprosessen innan dei fleste fag og arbeidsområde”
Videre spesifiserer den hva eleven skal kunne på de ulike klassetrinnene.
Vi ble videre enig om å dele undervisningen inn i tre stasjoner:
- Tekstbehandling
- Tar utgangspunkt i nettvettreglene
- Elevene skriver inn teksten, formaterer og ”pynter på” - Klipp og lim
- Tar utgangspunkt i nettvettreglene
- Lage plakater som skal henge i klasserommet
- Snakker om hver enkelt punkt - Nettvett
- Fakta om chat, nettvett og opphavsrettigheter
- Snakke om opphavsrettigheter
- Googling og gulesider.no
- En uhøytidelig spørreundersøkelse om elevenes nettbruk
Denne måten å dele inn klassen på var den mest hensiktsmessige i forhold til de ressurser som vi hadde til rådighet (klasserom, pc-er, kanoner osv.)
Born og nye medier
07.01.08
Det nye året startet med temaet barn og nye medier.
Temaet i første omgang handlet om trygghet på internett. Vi ble presentert for fakta fra undersøkelser gjort av Safety, Awareness, Facts & Tools (SAFT) og Markeds- og mediainstituttet (MMI). Der blir det hevdet at 64 % av alle norske barn mellom 9-16 år har chattet. 26 % av disse sier at det noen eller mange ganger har hendt at noen har snakket om sex med de på internett uten at de ville det. Det ble og lagt frem litt om hvordan dette virker, hva det chattes om og hva barna forteller om foreldrene sin uvitenhet om denne delen av internett.
Barn er sårbare på nettet. Barn registrerer seg så gjerne på en internettside for å få spille ”gratis”, ”vinne premier” eller for andre fordeler som å finne seg venner eller kjæreste. De er ikke klar over at konsekvensene av dette, i verste fall kan få fatale konsekvenser dersom informasjonen kommer i ”de feile hender”. Det er mulig, ut fra veldig få opplysninger om et barn, å finne ut hvilken skole de går på, telefonnummeret og hvor de bor.
Via mobiltelefoner ser man også et økende problem. Mobiltelefonene fremstår i dag som små lommedatamaskiner med både gode kameraer og internett. Mobbing via SMS har vært et økende problem, men det at elevene kan ta bilder av hverandre og legge dette ut på nett er noe en som lærer og forelder bør tenke på.
Det som en gang kommer ut på nett, vil en aldri kunne få bort fra nettet igjen!
Vi gikk og gjennom opphavsrettigheter. Disse gjelder på samme måte med analoge medier som via digitale medier. Det at en internettside ikke har oppgitt sitt materiale som beskyttet i forhold til opphavsrettigheter betyr ikke at det kan lastes ned fritt. Copyright er en påminner om at materialet er beskyttet.
Det nye året startet med temaet barn og nye medier.
Temaet i første omgang handlet om trygghet på internett. Vi ble presentert for fakta fra undersøkelser gjort av Safety, Awareness, Facts & Tools (SAFT) og Markeds- og mediainstituttet (MMI). Der blir det hevdet at 64 % av alle norske barn mellom 9-16 år har chattet. 26 % av disse sier at det noen eller mange ganger har hendt at noen har snakket om sex med de på internett uten at de ville det. Det ble og lagt frem litt om hvordan dette virker, hva det chattes om og hva barna forteller om foreldrene sin uvitenhet om denne delen av internett.
Barn er sårbare på nettet. Barn registrerer seg så gjerne på en internettside for å få spille ”gratis”, ”vinne premier” eller for andre fordeler som å finne seg venner eller kjæreste. De er ikke klar over at konsekvensene av dette, i verste fall kan få fatale konsekvenser dersom informasjonen kommer i ”de feile hender”. Det er mulig, ut fra veldig få opplysninger om et barn, å finne ut hvilken skole de går på, telefonnummeret og hvor de bor.
Via mobiltelefoner ser man også et økende problem. Mobiltelefonene fremstår i dag som små lommedatamaskiner med både gode kameraer og internett. Mobbing via SMS har vært et økende problem, men det at elevene kan ta bilder av hverandre og legge dette ut på nett er noe en som lærer og forelder bør tenke på.
Det som en gang kommer ut på nett, vil en aldri kunne få bort fra nettet igjen!
Vi gikk og gjennom opphavsrettigheter. Disse gjelder på samme måte med analoge medier som via digitale medier. Det at en internettside ikke har oppgitt sitt materiale som beskyttet i forhold til opphavsrettigheter betyr ikke at det kan lastes ned fritt. Copyright er en påminner om at materialet er beskyttet.
Animasjon og bilethandsaming
03.12.07
Under denne økten var vi i datalaben og hadde om bildebehandling og animasjon. Selv om jeg har jobbet mye med Photoshop tidligere var det en del tips å triks å hente opp, også fra denne forelesningen. Spesielt var det mye å lære i delen om animering.
Vi laget plakater som nå henger oppe i klasserommet. Vi laget også animasjoner av strektegninger.
Dette er noe som elever i skolen hadde kunnet storkost seg med. Dette er kreativitet på en annen måte enn å sy ”gympose” og å lage skjærefjøl. Dette er moderne kunst og håndverk! Og mulighetene ligger der...
Under denne økten var vi i datalaben og hadde om bildebehandling og animasjon. Selv om jeg har jobbet mye med Photoshop tidligere var det en del tips å triks å hente opp, også fra denne forelesningen. Spesielt var det mye å lære i delen om animering.
Vi laget plakater som nå henger oppe i klasserommet. Vi laget også animasjoner av strektegninger.
Dette er noe som elever i skolen hadde kunnet storkost seg med. Dette er kreativitet på en annen måte enn å sy ”gympose” og å lage skjærefjøl. Dette er moderne kunst og håndverk! Og mulighetene ligger der...
fredag 25. januar 2008
Praksisplassperiode
Det var mye ståhei rundt matematikkoppgaven som vi har fått i forbindelse med denne praksisplassperioden. Vi har nok hatt en sufflé i ovnen som har blåst seg enormt stor, som Birgit uttrykte det. Da hun stakk hull på denne ble en stor bør tatt fra våre skuldre, men kanskje i seneste laget. Jeg vil tro at de fleste elevene hadde kunnet kose seg litt mer med de utfordringene som Langeland skule hadde gitt oss om det ikke var for denne matematikkoppgaven fra ”oven”.
For det var spennende temaer som skulle pløyes gjennom. Foruten matematikken, var det spesielt norsken og dens tema: ”Skriftspråket” som fristet. Og gjett om vi så for oss alle mulighetene for dramatisering av ”De store Filosofene i Humanismen”, for ikke å snakke om Egypt-temaet i samfunnsfag! Mulighetene var enorme og spennende utfordrende med hensyn til dramatisering av det faglige innholdet. Men…matematikkoppgaven. Denne enorme oppgaven hvilte over oss som en tordensky og vi måtte bare innse at det var ting som var langt viktigere enn å leke oss gjennom humanismen og Det gamle Egypt.
Da vi endelig kom i gang med praksisplassperioden, var det veldig spennende å få prøve ut vårt undersøkelseslandskap. Det ble nok litt mye bråk og lite læring akkurat i disse timene. Jeg tror likevel at vi fikk innført noen nye begrep i geometri hos elevene på en slik måte at de lettere vil kunne "fange fluen" senere. Det var og kjekt å se at de fikk til passeren så godt, ettersom at de aller feste tok i en slik for aller første gang.
Leken "over bekken" som jeg har tatt med meg fra min tid i speideren ble veldig godt mottatt av både elever og lærere. Dette gikk ut på at vi tegnet en elv på tavlen. I elven tegnet vi geometriske "steiner", som elevene, en og en skulle si navnet på. Om ikke navnet på den geometriske "steinen" kom kjapt så datt de i elven. De aller feste som prøvde seg klarte etter hvert å komme seg tørrskodd over på den andre siden av elven :)
Jeg fikk og gleden av å introdusere klassen for diktskriving. Etter at jeg (omsider) hadde snakket fra meg om ulike triks i diktskriving, fikk elevene selv prøve seg som poeter… Skrev jeg prøve? Det var overraskende å se hva de klarte å få ned på papiret! Etter en ørliten oppfrisking om linjedeling var det flere stolte elever som gikk hjem den dagen med et flott dikt i sekkene sine.
Når det gjelder veiledningen så var den upåklagelig. Det var deilig å kunne sette oss ned i et rolig klasserom etter at de ”umulige” hjerteknuserne var sendt hjem. Der satt vi på de bittesmå stolene, ved de bittesmå bordene i det bittelille klasserommet og etter hvert pustet vi i et mer behagelig tempo. Diskusjonen gikk rundt bordet, og det var nok et sjakktrekk av Martin å la oss elevene gi hverandre ris og ros først. Ikke nødvendigvis for at han ble spart for de største karamellene, men for at vi skulle kunne få lete etter feilene våres selv. På denne måten fikk vi selv lov til å være kritisk, på en konstruktiv måte. Martin var flink med å supplere på godt og vondt. Men ettersom at vi nok var veldig kritisk mot hverandre, hadde han en ok jobb ned å bygge opp selvtilliten vår igjen og med å komme med litt skryt og lovende ord.
For det var spennende temaer som skulle pløyes gjennom. Foruten matematikken, var det spesielt norsken og dens tema: ”Skriftspråket” som fristet. Og gjett om vi så for oss alle mulighetene for dramatisering av ”De store Filosofene i Humanismen”, for ikke å snakke om Egypt-temaet i samfunnsfag! Mulighetene var enorme og spennende utfordrende med hensyn til dramatisering av det faglige innholdet. Men…matematikkoppgaven. Denne enorme oppgaven hvilte over oss som en tordensky og vi måtte bare innse at det var ting som var langt viktigere enn å leke oss gjennom humanismen og Det gamle Egypt.
Da vi endelig kom i gang med praksisplassperioden, var det veldig spennende å få prøve ut vårt undersøkelseslandskap. Det ble nok litt mye bråk og lite læring akkurat i disse timene. Jeg tror likevel at vi fikk innført noen nye begrep i geometri hos elevene på en slik måte at de lettere vil kunne "fange fluen" senere. Det var og kjekt å se at de fikk til passeren så godt, ettersom at de aller feste tok i en slik for aller første gang.
Leken "over bekken" som jeg har tatt med meg fra min tid i speideren ble veldig godt mottatt av både elever og lærere. Dette gikk ut på at vi tegnet en elv på tavlen. I elven tegnet vi geometriske "steiner", som elevene, en og en skulle si navnet på. Om ikke navnet på den geometriske "steinen" kom kjapt så datt de i elven. De aller feste som prøvde seg klarte etter hvert å komme seg tørrskodd over på den andre siden av elven :)
Jeg fikk og gleden av å introdusere klassen for diktskriving. Etter at jeg (omsider) hadde snakket fra meg om ulike triks i diktskriving, fikk elevene selv prøve seg som poeter… Skrev jeg prøve? Det var overraskende å se hva de klarte å få ned på papiret! Etter en ørliten oppfrisking om linjedeling var det flere stolte elever som gikk hjem den dagen med et flott dikt i sekkene sine.
Når det gjelder veiledningen så var den upåklagelig. Det var deilig å kunne sette oss ned i et rolig klasserom etter at de ”umulige” hjerteknuserne var sendt hjem. Der satt vi på de bittesmå stolene, ved de bittesmå bordene i det bittelille klasserommet og etter hvert pustet vi i et mer behagelig tempo. Diskusjonen gikk rundt bordet, og det var nok et sjakktrekk av Martin å la oss elevene gi hverandre ris og ros først. Ikke nødvendigvis for at han ble spart for de største karamellene, men for at vi skulle kunne få lete etter feilene våres selv. På denne måten fikk vi selv lov til å være kritisk, på en konstruktiv måte. Martin var flink med å supplere på godt og vondt. Men ettersom at vi nok var veldig kritisk mot hverandre, hadde han en ok jobb ned å bygge opp selvtilliten vår igjen og med å komme med litt skryt og lovende ord.
Dropeflaum
*
Dropeforma dryp dropane
i ein draum.
Drypp, drypp
drypp, drypp...
Dropeforma droper dreg
ut på tur i dropestraum.
________________________________________________________
30.04.08 kl.13.45
Jeg har fått noen personlige tilbakemeldinger på det diktet :)
Diktet har jeg skrevet til en norsktime i praksisklassen. Norsktimen skulle da selvsagt handle om dikt, og dette lille diktet skulle være med på å illustrere bokstavrim. Jeg skrev og to andre dikt til denne timen. De kan du lese om du klikker deg inn på "En ny vei..." til høyre i bloggen.
torsdag 24. januar 2008
TURDAG! Oppsummering av praksis.
26.11.07
I dag var det lagt opp til fjelltur til Kattnakken. Men været tatt i betraktning så endte vi opp på en koselig skogstur på snødekte stier. Etter den vel timelange turen, endte hele kullet opp hjemme hos Birgit. Der ble det disket opp med kaffe, te og nystekte vafler med syltetøy! (WOW)
Dette ble en veldig sosial og koselig dag. Det ble vel ikke diskutert så mye faglig på skogsturen, men etter at vaflene forsvant som dugg for solen ble det litt tid til å snakke om praksisplassukene. Der jeg satt, ved spisebordet, ble det diskutert mye spesialpedagogikk i forhold til de få elevene noen av oss har opplevd som krevende og med tilpasningsvansker. Det ble og tatt opp litt om dette med studenter som overtar ansvaret totalt i undervisningsopplegget. Det var flere av praksisplassgruppene som hadde opplevd dette, uten at det hadde vært en negativ opplevelse, men det vi diskuterte var det juridiske og etiske rundt dette.
Dette var en koselig dag! Og jeg skulle også kunne tenkt meg opp på Kattnakken. Men bør vi ikke tenke oss om to ganger om vi skal velge selv neste gang? Var ikke dette koselig? Vel, for oss som absolutt vil opp på fjellet, det er fritt fram – men hos Birgit KOSTE vi oss alle sammen!
Takk til Birgit for sin gjestfrihet!
I dag var det lagt opp til fjelltur til Kattnakken. Men været tatt i betraktning så endte vi opp på en koselig skogstur på snødekte stier. Etter den vel timelange turen, endte hele kullet opp hjemme hos Birgit. Der ble det disket opp med kaffe, te og nystekte vafler med syltetøy! (WOW)
Dette ble en veldig sosial og koselig dag. Det ble vel ikke diskutert så mye faglig på skogsturen, men etter at vaflene forsvant som dugg for solen ble det litt tid til å snakke om praksisplassukene. Der jeg satt, ved spisebordet, ble det diskutert mye spesialpedagogikk i forhold til de få elevene noen av oss har opplevd som krevende og med tilpasningsvansker. Det ble og tatt opp litt om dette med studenter som overtar ansvaret totalt i undervisningsopplegget. Det var flere av praksisplassgruppene som hadde opplevd dette, uten at det hadde vært en negativ opplevelse, men det vi diskuterte var det juridiske og etiske rundt dette.
Dette var en koselig dag! Og jeg skulle også kunne tenkt meg opp på Kattnakken. Men bør vi ikke tenke oss om to ganger om vi skal velge selv neste gang? Var ikke dette koselig? Vel, for oss som absolutt vil opp på fjellet, det er fritt fram – men hos Birgit KOSTE vi oss alle sammen!
Takk til Birgit for sin gjestfrihet!
Undervisningsplanlegging
"...en må se undervisningsplanlegging/ undervisning som en helhet. Den innebærer at en må tenke gjennom flest mulige relasjoner samtidig. Det er ikke mulig å ta avgjørelser om en faktor/ relasjon uten at dette får konsekvenser for de beslutninger som må tas om andre faktorer/ relasjoner."
(Etter Bjørnar og Liberg i Lyngsnes og Rismark 2007:80)
05.11.07
Så har vi altså fått en ny oppgave. Etter å ha gått litt rundt og hørt på mine medstudenter, så skjønner jeg at dette er en seriøst enorm oppgave, som det bare er å ta tak i så snart som overhodet mulig. Oppgaven går ut på å lage et undervisningsopplegg som skal brukes i praksisplassukene på Langeland. Det hele høres ganske så spooky ut. Men vi fikk en del hjelp til planleggingen i dag.
Kva ein lærar bør tenkje gjennom.
Vi gikk i dag gjennom hvordan en lærer legger opp undervisningsopplegget sitt, og altså hvordan vi bør legge opp vårt eget undervisningsopplegg i matematikken som altså skal gjennomføres i praksisplassukene som er nært forestående.
Aashild gikk gjennom 10 teser for god undervisning.
Det viktigste av alt var at vi fikk en liten innføring i ”diamanten” til Langeland skule. Den skal hjelpe oss til å strukturere undervisningen på en veldig nøyaktig måte. Vi samlet oss i gruppen og jobbet med matematikkopplegget.
(Etter Bjørnar og Liberg i Lyngsnes og Rismark 2007:80)
05.11.07
Så har vi altså fått en ny oppgave. Etter å ha gått litt rundt og hørt på mine medstudenter, så skjønner jeg at dette er en seriøst enorm oppgave, som det bare er å ta tak i så snart som overhodet mulig. Oppgaven går ut på å lage et undervisningsopplegg som skal brukes i praksisplassukene på Langeland. Det hele høres ganske så spooky ut. Men vi fikk en del hjelp til planleggingen i dag.
Kva ein lærar bør tenkje gjennom.
Vi gikk i dag gjennom hvordan en lærer legger opp undervisningsopplegget sitt, og altså hvordan vi bør legge opp vårt eget undervisningsopplegg i matematikken som altså skal gjennomføres i praksisplassukene som er nært forestående.
Aashild gikk gjennom 10 teser for god undervisning.
Det viktigste av alt var at vi fikk en liten innføring i ”diamanten” til Langeland skule. Den skal hjelpe oss til å strukturere undervisningen på en veldig nøyaktig måte. Vi samlet oss i gruppen og jobbet med matematikkopplegget.
Fremføring av oppdraget.
22.10.07
Etter å ha lagt ned utrolig mye arbeid i denne presentasjonen, må vi vel alle på gruppen innrømme at vi var en smule nervøs. Nervøsiteten gikk ikke bare på om oppgaveløsningen vår var god nok, men også det å skulle se og høre oss selv på videosnutten som vi hadde laget, kunne bli en tøff sak. Og ettersom at den første gruppen hadde en utrolig bra fremføring ble dette som å ”hoppe etter Bjørn Wirkola” for oss andre.
Det hele gikk vel greit. Men det viktigste av alt er at vi har lært en hel masse, ikke bare om vårt eget opplegg om Piaget, Vygotskij og kognitiv læringsteori, men også av alle de andre presentasjonene av de ulike læringsteorier og mennene bak disse.
Etter å ha lagt ned utrolig mye arbeid i denne presentasjonen, må vi vel alle på gruppen innrømme at vi var en smule nervøs. Nervøsiteten gikk ikke bare på om oppgaveløsningen vår var god nok, men også det å skulle se og høre oss selv på videosnutten som vi hadde laget, kunne bli en tøff sak. Og ettersom at den første gruppen hadde en utrolig bra fremføring ble dette som å ”hoppe etter Bjørn Wirkola” for oss andre.
Det hele gikk vel greit. Men det viktigste av alt er at vi har lært en hel masse, ikke bare om vårt eget opplegg om Piaget, Vygotskij og kognitiv læringsteori, men også av alle de andre presentasjonene av de ulike læringsteorier og mennene bak disse.
Oppdraget
08.10.07
I dag fikk vi presentert en større oppgave som skal ta sikte på å gi oss mer kunnskap om de ulike læringsteoriene og teoretikerne som står bak disse. Vi gikk gjennom oppgaven som skal føre frem til en presentasjon av en eller flere av teoriene. Presentasjonen skal vare i 15 minutter og framføringsformen var fri.
Da vi samlet oss i gruppen forsto vi fort at dette var en oppgave av stort omfang og mye lesing. Vi bestemte oss derfor å sette oss litt inn i fagstoffet før vi igjen skulle samles og avgjøre hvordan vi skulle angripe situasjonen.
I dag fikk vi presentert en større oppgave som skal ta sikte på å gi oss mer kunnskap om de ulike læringsteoriene og teoretikerne som står bak disse. Vi gikk gjennom oppgaven som skal føre frem til en presentasjon av en eller flere av teoriene. Presentasjonen skal vare i 15 minutter og framføringsformen var fri.
Da vi samlet oss i gruppen forsto vi fort at dette var en oppgave av stort omfang og mye lesing. Vi bestemte oss derfor å sette oss litt inn i fagstoffet før vi igjen skulle samles og avgjøre hvordan vi skulle angripe situasjonen.
Å leia basisgruppe på læringsarenaen
"...Undervisning og klasseledese kan vanskelig skilles fra hverandre og er lærerens hovedoppgaver. Undervisningen dreier seg om formidling, veiledning og om lærerens teoretiske forankring. God undervisning kan føre til arbeidsro i klassen, og arbeisro er ofte en forutsetning for å få gjennomført undervisningen."
(Ogden, 2001)
01.10.07
Det er mange ting som en bør ha i tankene om en skal være en god leder og få til god undervisning.
Autoritet er en forutsetning for å mestre denne oppgaven. En god lærer har respekt fra elevene sine fra første stund, og oppnår dette ved å sette grenser og over tid opprettholde disse på en slik måte at elevene til enhver tid vet hva som forventes av dem. En oppnår ikke respekt ved trusler eller på noen måte gjøre elevene usikre eller redd.
Et godt læringsmiljø dreier seg om trygghet, trivsel og mestring for elevene, både i læringssituasjonen og som enkeltelev i en klasse. Ingen skal føle seg utrygg i klassen eller ellers på skolen. Det at elevene trives på skolen er og med på å øke læringspotensialet til elevene. Det er og viktig å gi oppriktig og begrunnet ros. På denne måten får elevene en god mestringsfølese.
God undervisning med sterkt faglig engasjement kan være med på å skape ro i klassen. Dette forutsetter at læreren sitt arbeid er godt forberedt, organisert og tilrettelagt.
Ro er en faktor for et godt læringsmiljø. Ro er ikke nødvendigvis stillhet, men det at elevene slipper å bli forstyrret og avsporet av andre elevers tilstedeværelse og atferd. Her handler det og om timing og matching. Det å reagere på uønsket atferd på et strategisk riktig tidspunkt, og helst i forkant av at uroen utvikler seg. Reaksjonen må og tilpasses etter hendelsene sik at det blir oppfattet som rettferdig og rimelige i forhold til det som har skjedd (Kounin 1970)
Læreren har stor makt, og det er viktig at læreren er bevisst på det ansvaret dette fører med seg. I det store og det hele går det mye på at lærere er rollemodeller ovenfor elevene. Barna fanger raskt opp lærerens holdninger og opptreden.
Medmenneskelighet er og et stikkord. Å fange opp elevenes emosjonelle tilstand vil gjøre oss oppmerksom på situasjoner hvor eleven kan være mindre mottakelig for læring. Slike emosjonelle tilstander kan være tretthet, tristhet/ nedstemthet, fortvilelse eller uro.
Da vi var ute i praksis kunne vi oppleve hvor mye tid som kan gå bort på grunn av uro i klassen. Dette gjaldt spesielt etter storfriminuttet og når vi nærmet oss slutten på dagen. Lærerne hadde ulike måter å reagere på, på denne uroen. I noen tilfeller sto han bare og så utover klassen til elevene selv oppdaget sin egen uro, mens i andre situasjoner måtte strengere reaksjoner settes inn. Da kunne det være at elever måtte vente og være sistemann ut av klasserommet, eller sitte igjen 15-20 minutter ved slutten av dagen.
(Ogden, 2001)
01.10.07
Det er mange ting som en bør ha i tankene om en skal være en god leder og få til god undervisning.
Autoritet er en forutsetning for å mestre denne oppgaven. En god lærer har respekt fra elevene sine fra første stund, og oppnår dette ved å sette grenser og over tid opprettholde disse på en slik måte at elevene til enhver tid vet hva som forventes av dem. En oppnår ikke respekt ved trusler eller på noen måte gjøre elevene usikre eller redd.
Et godt læringsmiljø dreier seg om trygghet, trivsel og mestring for elevene, både i læringssituasjonen og som enkeltelev i en klasse. Ingen skal føle seg utrygg i klassen eller ellers på skolen. Det at elevene trives på skolen er og med på å øke læringspotensialet til elevene. Det er og viktig å gi oppriktig og begrunnet ros. På denne måten får elevene en god mestringsfølese.
God undervisning med sterkt faglig engasjement kan være med på å skape ro i klassen. Dette forutsetter at læreren sitt arbeid er godt forberedt, organisert og tilrettelagt.
Ro er en faktor for et godt læringsmiljø. Ro er ikke nødvendigvis stillhet, men det at elevene slipper å bli forstyrret og avsporet av andre elevers tilstedeværelse og atferd. Her handler det og om timing og matching. Det å reagere på uønsket atferd på et strategisk riktig tidspunkt, og helst i forkant av at uroen utvikler seg. Reaksjonen må og tilpasses etter hendelsene sik at det blir oppfattet som rettferdig og rimelige i forhold til det som har skjedd (Kounin 1970)
Læreren har stor makt, og det er viktig at læreren er bevisst på det ansvaret dette fører med seg. I det store og det hele går det mye på at lærere er rollemodeller ovenfor elevene. Barna fanger raskt opp lærerens holdninger og opptreden.
Medmenneskelighet er og et stikkord. Å fange opp elevenes emosjonelle tilstand vil gjøre oss oppmerksom på situasjoner hvor eleven kan være mindre mottakelig for læring. Slike emosjonelle tilstander kan være tretthet, tristhet/ nedstemthet, fortvilelse eller uro.
Da vi var ute i praksis kunne vi oppleve hvor mye tid som kan gå bort på grunn av uro i klassen. Dette gjaldt spesielt etter storfriminuttet og når vi nærmet oss slutten på dagen. Lærerne hadde ulike måter å reagere på, på denne uroen. I noen tilfeller sto han bare og så utover klassen til elevene selv oppdaget sin egen uro, mens i andre situasjoner måtte strengere reaksjoner settes inn. Da kunne det være at elever måtte vente og være sistemann ut av klasserommet, eller sitte igjen 15-20 minutter ved slutten av dagen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)