Sjølvbilete og attribusjonsteori

Denne forelesningen gikk litt på barnas sosialiseringsprosess. Utviklingen av selvet og selvoppfatningen starter sammen med løsrivingsprosessen fra mor til selvstendig individ. Dette er en prosess som går langsomt og påvirkes av alle barna får kontakt med opp gjennom de første leveårene. Mor, far, øvrig familie, barnehage, unger i gaten, skole osv osv
George Herbert Mead (1863-1931) sier at selvet må oppfattes som en sosial struktur og ikke er en medfødt egenskap. Mead blir også kalt lekepedagogen. Han sier at lek er en meningsfull aktivitet som tar vare på spontaniteten. Dette igjen er viktig for utviklingen.

Jeg har i denne sammenhengen hengt meg litt opp i studien "Pygmalion in the classroom". Dette viser veldig klart hvor viktig læreren sin innstilling og forventning til eleven er, og hvor stor innvirkning dette har på deres faglige utvikling. Robert Rosenthal som har utført studiet mener sel at klangen i stemmen, ansiktsuttrykk, berøring og kroppsholdning var noen av de midlene som vi som lærere ubevisst bruker i formidlingen av forventninger vi har til barn. Det er denne effekten som blir kalt Rosenthal effekten.
Jeg tror at dette er noe som er viktig for oss som nå skal lære å bli lærere å ta innover oss slik at vi ikke går i en slik ”felle”.

Dette med gutter og jenter sin selvoppfattelse av suksess og fiasko er og en litt interessant ting å se på. Jenter tolker suksess som ytre årsaker (flaks og lette oppgaver) mens gutter tolker det som en indre faktor (evner). Dette bildet må vi snu når vi snakker om fiasko. Da snakker guttene fort om at det er de ytre årsaksforholdene som har skyld i dette, mens jenter snakker om indre årsaksforhold.
Dette er noe jeg kan tenke meg at vi ser veldig godt i ungdomsskolen. Der gutteelevene ofte er mer utagerende på faglige områder enn på barneskolen.