Yrkesetisk seminar

Yrkesetikk er et stort tema som en hele tiden får bruk for som lærer. Som lærere kommer vi ofte opp i valgsituasjoner der forskjellige handlingsalternativer hver for seg ivaretar gode hensyn og verdier. Dette innebærer ofte at det i ulik grad kan føre til smerte eller ulempe for dem som blir berørt.

Vi jobbet med fire ulike case i grupper på tvers av klassene. I besvarelsene våres hadde vi rettet mest fokus på normativ etikk ut fra konsekvens etikk i teologisk etikk og ut fra pliktetikk i den deontologiske etikken.

Først fant vi det moralske subjektet. Dette er den eller de som det etiske dilemmaet angår.

Så satt vi opp en konsekvensetisk analyse for hver av de impliserte. Konsekvensetikk er konsekvensen eller resultatet av handlingen. Konsekvensetikken sier at det er resultatet av handlingen som avgjør om en handling er god eller ikke. ”Veien” til resultatet er underordnet.

Om du må slå av en hvit løgn for å oppnå et godt resultat, er det ok så lenge resultatet av den handlingen blir bra.
Om du tyr til en hvit løgn og resultatet blir dårlig, vi den hvite løgnen slå veldig tilbake på deg selv. ”Ikke bare er resultatet dårlig. Men du har løyet i tillegg…”

Konsekvensetikken kan ikke stå alene. Den støtter seg til en verdilære som kan hjelpe oss til å bedømme konsekvensene. Disse verdiene er underliggende standarder eller prinsipper som personlige mål kan avledes fra eller bedømmes etter.
(Brøntveit & Duesund, 2004:227)

Nytteetikk er en form for konsekvensetikk. Dette blir også omtalt som utilitarisme. Grunnprinsippet i nytteetikken er at konsekvensen skal gi størst mulig nytte og / eller minst mulig ulempe/ smerte for flest mulig mennesker.

Det er dette jeg mener er et av de svake punktene i konsekvensetikken. Om vi setter dette veldig på spissen så forteller dette oss at dersom flertallet i en klasse når sitt kunnskapsmål så er det ikke så nøye med den ene eleven som ikke har nådd sitt kunnskapsmål ettersom at resultatet tross alt er bra. I overført betydning blir dette ”den enes brød….”.
Et annet spørsmål som vi som lærere bør stille oss er om veien til målet er likegyldig? Grunnprinsippet i konsekvensetikken er jo at det er resultatet som teller. Med dette så sier vi at resultatet har forrang for hva som er rett og galt.

Når vi kommer over på pliktetikken så må vi se på de moralske normer og prinsipper for å bedømme om en handling er rett eller gal. Her er det altså de moralske normene – reglene som settes i høysetet.
Immanuel Kant forbindes med pliktetikk. Han snakket om moralloven:

Det kategoriske imperativ:
”Man skal handle på en slik måte som gjør at en handling blir en lov”
”Man skal ikke gjøre et menneske til et middel, men til et mål”
(Immanuel Kant)

Pliktetikk er skjematisk, idealistisk og kompromissløs. Godtar man først en hvit løgn, så har man i prinsippet godtatt all løgn. Derfor er pliktetikken også vanskelig. Det vanskelig å bestemme pliktenes rangordning. Skal du kunne lyge for å oppnå et edelt resultat? Skal man følge opplæringsloven dersom man ser at resultatet i ”Ola” sitt tilfelle ikke er bra nok?
Det er noe av dette som forvirrer mange. Her møter den deontologiske pliktetikken den teologiske konsekvensetikken.

Etter at hver av gruppene, i plenum hadde lagt frem sine synspunkt på de ulike casene braket vi sammen. Det oppstod heftige, gode og spennende diskusjoner. Grunnen til den heftige diskusjonen er nettopp at vi alle har ulike verdisyn. Grunnleggende verdier bestemmes individuelt ut fra påvirkning av blant annet sosiokulturelle og religiøse oppvekstvilkår. Men det var både spennende og lærerikt å delta i denne debatten.

Jeg synes at dette seminaret har gitt meg utrolig mye samtidig som det var veldig engasjerende!