3. Praksisperiode

Uke 9-11
Jeg gledet meg veldig til denne praksisperioden. Det å komme tilbake og ta nesten all kontroll over undervisningen var noe som jeg glede-gruet meg til.

Ved sist praksisperiode fikk jeg tilbakemelding på at jeg var litt tilbakeholden med elevene. Derfor hadde jeg tenkt å gjøre noe med dette og satte dette opp som personig mål for praksisperioden. Jeg bestemte meg for å møte barna på deres nivå. På den måten ville jeg prøve å styrke min egen integritet og respekt i klassen. Dette var særlig ovenfor noen av guttene i klassen som er betegnet som ”uromomenter”.

Vi nærmet oss påske og dette ble etter hvert et naturlig tema i KRL timene. Før vi snakket om påske handlet det om ”underne” fra Bibelhistorien.
Ettersom at jeg ikke var tilstede under dramafremføringen før jul fikk jeg nå sjansen til å invitere Hanne Knudsen og Sissel Høisæter til en fremføring i disse fem underne som femtesteget skal gjennom.
De fem underne som vi jobbet med var ”Bryllupet i Kana”, ”Den blinde Bartimeus”, ”Jesus stiller stormen”, ”Fem brød og to fisker” og ”Jesus vekker opp Lasarus”.
Med stor hjelp fra Kari, Mona og Rebekka fremførte vi dette som opplesing, miming og tablå. Elevene fikk utdelt kjeks som symbol på de fem brødene. På denne måten fikk elevene ”underne” inn på flere måter. Jeg tror at elevene syntes at dette var kjekt at vi hadde denne framvisningen.
Som en avrunding på fremføringen hadde jeg en liten samtale med elevene. Her fikk jeg belyst begreper som ”under”, sorg, fattigdom, sykdom den gang og nå og andre sentrale begreper som kom frem.

Jeg vil nok en gang få si tusen takk til praksisgruppen min! Dere viste et stort engasjement med stor iver og innlevelse, og gode dramakunnskaper ved min avslutning på kurset i ”Drama som metode”! Jeg benytter og anledningen til å takke Hanne Knudsen og Sissel Høisæter for at de tok seg tid til å komme på Langeland skule for å bivåne det hele.

Det var mye ”utenomfaglig ”som skjedde på skolen i denne praksisperioden. Det var store fellesarrangementer som ”Solidaritetsdagen” og ”Rikskonsertene” samtidig som at det var lagt opp til en ekskursjon i denne perioden. Det var og mye forberedelser til ”Solidaritetsdagen” og ekskursjonen som vi som lærerstudenter skulle legge inn i undervisningen. Jeg følte at vi fikk være med på å ta del i de store avgjørelsene denne gangen. Hva vi skulle bidra med til ”Solidaritetsdagen” og hvor vi skulle ha ekskursjonen var spørsmål som tidlig kom på banen.

Selv om det var mye utenomfaglige events i denne perioden betyr ikke at det var noe tegn til ferie for barna. I matematikken var det målestokk som sto for tur. Dette var noe som fleste av både oss studenter og elever syntes var vanskelig. Vi fikk også kommentar fra foreldre som synes at dette måtte være i overkant av hva deres håpefulle skulle måtte slite med hjemme. Men jeg tror at elevene tilslutt klarte å fange opp mye rundt dette med målestokk. Jeg tror og at vi som lærerstudenter og lærte ett og annet her.

Jeg mener selv at jeg klarte å oppfylle mitt personlige mål for denne praksisperioden. Ungene virket veldig glad over at de fikk mer kontakt med meg og jeg trivdes og med å ha kontakt ed de. I det store og det hele tror jeg at de var veldig fornøyd med å ha studenter i klassen. Flere ”lærere” gjør at hver enkelt elev blir sett på en helt annen måte enn om det bare er en lærer. Dette igjen tror jeg kan bli noe praksislæreren må slite litt med etter at vi studenter har reist fra skolen.
Det at det var så mange kjekke ting å ta tak i for oss alle var nok også med på å gjøre dette til en ekstra positiv tid for barna.

Som lærerstudent har jeg fått oppleve hvor viktig det er å få alle elevene med på undervisningsopplegget. At alle elevene opplever det å mestre og at de virkelig skjønner det de skal lære. Det er ikke alle elevene som har de samme forutsetningene for dette. De elevene som ikke mestrer dette er en utfordring som jeg ønsker å lære mer om. Jeg har og oppdaget at jeg virkelig liker å undervise. Særlig gjeder det fagene norsk og KRL. Det har nok en sammenheng med at jeg føler meg mest fortrolig med disse fagene.

På slutten av denne praksisperioden havnet jeg på sykehus. Dette gjorde at jeg gikk glipp av ”Solidaritetsdagen” og ekskursjonen til Litlabø og gruvene der ute.