Motivasjon

Når hverdagen er rutine. Når hver eneste dag føles lik den vi hadde i går. Når alt er grått og trist og ting butter i mot i hver sin ende. Når til og med værgudene gjør ALT for å gjøre dagen vår helt forferdelig. Hva er det da som driver oss videre? Hva er det egentlig som gjør at vi velger å kjøre på som vi gjør, gang på gang og dag etter dag? Hva er det som gir det vi holder på med i hverdagen vår - mål og mening?

Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den, nettopp mål og mening.

Motivasjon er et sosialt fenomen. Det handler like mye om våre grunnleggende verdier som våre egne holdninger til en situasjon. Grunnliggende verdier har mye med kultur å gjøre. På samme måte som at vi har lært hva som er rett og galt, motiveres vi ofte av hva som er ”in”, det som er ”om å gjøre” og det som verdsettes høyt i den sammenhengen vi hører til.

Etter den første forelesningen vi hadde om motivasjon var det mange som var litt misfornøyd. Vi (inkludert meg selv) gikk rundt å mumlet noe om at ”dette var demotiverende”. Jeg føler nå i ettertid at det ble litt ”in” å si nettopp det. ”Forelesningen om motivasjon var demotiverende”. Jeg og flere andre står for det vi sa, men jeg føler likevel at det var kanskje noen som lot seg ”rive med” i denne etter hvert så populære frasen. Jeg mener; noen jobbet virkelig godt i det teamarbeidet som vi selv valgte som arbeidsmetode for denne forelesningen. Det at ikke vi alle på forhånd hadde forutsetninger for å forstå hvor lite vi egentlig ville få ut av denne arbeidsmetoden, var vel den størst årsaken til den manglende motivasjonen som etter hvert oppstod.

Etter hvert som tiden gikk har jeg likevel lært mye om motivasjon. Mest lærte jeg av forberedelsene jeg gjorde til gruppearbeidet i motivasjonsteori.

Når vi leser pedagogikk, så ser jo de aller fleste av oss at dette er et spennende fag. Ved å lese gjennom de ulike temaene, så kjenner vi oss igjen i de problemstillinger og teorier som vi blir fortalt om. Dette gjør at mange av oss mandag etter mandag etter mandag har slitt oss ut av sengen etter en deilig helg. Strevet oss frem i motvind og kulde uansett hvilket vær det var, for å delta på forelesningene i pedagogikk. Vi ser her at det er ens egen lyst som gjør at vi går på forelesningene. Det er dette som er den indre motivasjonen.

En sjelden gang innimellom har det ikke vært så lett. Når Kari (eller Ola) må sende en tekstmelding til sin slitne medstudent og lokke en med en espresso i kantinen. Det er et tegn på den ytre motivasjonsfaktoren.

Når vi kommer til prestasjonsmotivasjon ser vi at Atkinson deler prestasjonsmotivasjonen inn i to grunnleggende tendenser. Lysten til å gå løs på en oppgave (sjansen for å mestre) og angsten for å mislykkes med oppgaven (sjansen for å feile).

Disse to tendensene kan settes i sammenheng med hva en elev har opplevd tidligere av det å mestre og det å feile. Dette kan ha skapt et mønster hos eleven som er vanskelig for eleven å bryte gjennom.

Jeg hadde litt kjennskap til denne teorien fra før. Og når jeg gravde litt i lommene mine så fant jeg Warsaw og Bagozzi (1990-) og deres videre føring av denne teorien:

Theory of trying:
Handlingen styres av mål som kan være vanskelig å nå. Viljen til å forsøke å nå disse målene avhenger av antagelser om sjansen for suksess og fiasko, hvor uønsket fiasko er, hvor ønskelig suksess er, og hvor plagsomt forsøket oppfattes å være.
(Troye, 2006:414)

Møter vi da en middels flink elev som gir lett opp når han møter faglige utfordringer blir lærerens oppgave å:

• redusere betydningen av feiling
• redusere sannsynligheten for feiling
• øke gleden av å forsøke å løse oppgaven

Møter vi en elev som ser ut til å mestre på negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen blir lærerens oppgave å:

• øke betydningen av feiling
• øke sannsynligheten for feiling
• redusere gleden av negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen

Det behavioristiske perspektiv

• Det behavioristiske legger stor vekt på belønning og straff
• Det bygges på det hedonistiske perspektivet, det å søke glede og å unngå smerte
• Setter fokuset på ytre belønning
o ønsket atferd øker ved positiv belønning
o uønsket atferd minker dersom atferden blir straffet
• Skinner fremhever bruk av ros og toner ned bruk av straff
(Kilde: Forelesningsnotater)

Det er likevel en del ting en bør tenke på ved ros og straff:
o Ros
o Skal bare gis til eleven dersom du er oppriktig
o Eleven bør ikke oppleve dette som velvilje fra lærerens side for at læreren skal oppnå en ønsket atferd
o Skal gis i tilfeller der eleven har lagt ned et arbeid og har oppnådd et tilfredsstillende resultat ut fra de realistiske forventningene man kan ha til eleven

o Straff
o Straffen bør være konsekvent på en slik måte at det er en forventet reaksjon på en uakseptabel oppførsel sett fra læreren sitt ståsted
o Eleven bør kunne forstå grunnen til at hans handlinger gir denne konsekvensen
o Eleven må føle at han har fått sin sjanse til å ”rette opp”
o Straffen bør være tydelig
o Eleven må forstå straffen på en slik måte at han ikke føler det urettferdig

Jeg synes at det var veldig interessant å jobbe med motivasjonsteori. Jeg kjenner noen av teoriene igjen fra marketingfaget som jeg tok i fjor. Jeg kunne ha skrevet mer om motivasjon, men føler at dette kan være nok 