Refleksjonsnotat

-så var det slutten…

Dette året har betydd veldig mye for meg. Spesielt innenfor min personlige utvikling. Det var liksom så utenkelig at jeg skulle kunne stå foran 120 medstudenter da jeg gikk på høyskolen i Haugesund i fjor. I dag tror jeg ikke at det hadde vært så utenkelig.

Det å jobbe med de ulike mappeoppgavene vi har fått, har vært med på å gi meg litt god ballast i form av kunnskap og trygghet. Dette har igjen gitt meg en liten porsjon selvsikkerhet, som jeg så absolutt kommer til å trenge som lærer. Dette forteller meg noe om hvor mye kunnskap betyr, ikke bare for meg, men også for mine medstudenter, elever og andre som er i læringssituasjoner rundt meg.

Matematikk/ pedagogikk oppgaven har hengt som et spindelvev over meg hele tiden. Jo, vi har helt sikkert hauset den veldig opp, og jeg har nok kunnet jobbet mye mer med den. Men jeg føler enda at det er en enorm oppgave som jeg ikke vet om jeg er kompetent til å besvare skikkelig.
Jeg har selvfølgelig lært mye også av denne oppgaven. Det var mange ting vi trodde skulle gå lettere enn det gjorde. Og det er helt klart at det er ting som jeg hadde komt til å gjort annerledes om jeg skulle ha gjennomført et undersøkelseslandskap igjen. Da tenker jeg veldig på det med å ha to stasjoner som holder på med ulike aktiviteter i samme klasserom. Og det at det er ikke alltid at det er lurest å la elevene bli i klasserommet og at heller læreren går mellom klasserommene, når det ene klasserommet mangler sentrale fasiliteter som tavle og skolebøker.
Selv denne oppgaven har vært med på å gjøre meg mer trygg på situasjonen, tross alt. Så får vi nå bare tenke over det til neste gang det skulle dukke opp en kjempeoppgave, at den sikkert ikke er så stor som vi vil ha det til tross alt. Jeg har i alle fall lært at:

Læringsteori kan ikke utrette under ved at den gir nøkkelen til elevens hemmelige ”læringsrom”. Men læringsteori er viktig fordi den bidrar til å gjøre læreren mer bevisst på elevens tenkemåte slik at det blir lettere å ”tenke seg inn i” elevens måte å tenke på. For læreren blir det hele tiden et spørsmål om å ha flere bevisstheter i bevisstheten samtidig.
(Imsen G. Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 2006:164)

Og tross alt, vi så jo at elevene lærte masse de og. Det er bare det at det ble veldig mye arbeid på denne måten, og med relativt lav læringskurve for elevene i forhold til arbeidet i la ned.

Motivasjonsoppgaven følte jeg at jeg hadde mye utbytte av. Dette var et tema som ga mening og som jeg kunne kjenne igjen både fra tidligere fag (marketing) og fra det daglige ellers. Allerede etter den første økten om motivasjon kunne vi begynne å peke på hverandre og finne tendenser som vi tydelig kunne se var påvirket av verdier og holdninger. Så kunne jeg spørre meg selv: ”Lot jeg meg rive med?” ”Var det andre som lot seg rive med?” Dette synes jeg var interessant.
Når vi er bevisst på motivasjonsteorien kan vi og gå inn å begynne å se på enkeltelever. Det er helt klart at det er ting her som en kan kjenne igjen hos noen av elevene på praksisplassen. Om jeg spør meg selv litt videre, er det ting som kan endres på for at disse elevene skal få bedre utnytte av opplæringen? Er det noe JEG som lærer allerede i dag ser at jeg kunne ha gjort med for eksempel prestasjonsmotivasjonen til noen av elevene? Det er da jeg synes at det hele begynner å bli spennende. Det er da jeg plutselig oppdager at jeg snart ikke skal stå på sidelinjen å se på. Jeg skal være med på å forme, oppdra, og danne et menneske.

Den sammensatte teksten var og noe jeg ivret etter å få begynne på. Jeg har barn selv, og jeg leser en del for de. Det var derfor litt skuffende å få avslag fra forfatteren av en unik bildebok som jeg er veldig glad i.
Også her kunne nok ting vært gjort annerledes, det er lett å se slike ting i etterkant. Jeg tror likevel ikke at den mailen jeg sendte til forfatteren av boken var så eksepsjonelt dårlig formulert. Jeg tror heller at det var en grunn til at forlaget ikke kunne svare på dette og lot meg selv ta kontakt med forfatteren. Men, men. Jeg liker boken likevel, og kommer nok til å lese den igjen. Og om du ikke vet hvilken bok det er så får du ikke vite det nå heller.

Da vi så endelig kom i gang med Arkimedes og rulletrappa, så må det jo sies at dette også er et kunstverk av en bok. Den er morsomt illustrert og når vi nå fikk TC Haugland til å spille litt morsomt på den, med sin All Alone (Hamster-Mix) så synes jeg at den sammensatte teksten vår ble kjekk. Og ettersom at vi ikke fikk lagt inn nettsiden hans i den sammensatte teksten, så har jeg i alle fall fått gjort det her.

Vi fikk jo også vist den til elevene på Langeland skule og selv uten musikken så likte også de vår sammensatte tekst. Det var for øvrig en del av pensumet for dette steget at de skulle bli kjent med sammensatte tekster.

Dette året har vært et allsidig og interessant år. Jeg husker den første timen jeg hadde. Jeg kom rett inn i pedagogikktimen i en klasse jeg aldri hadde vært i før. Det så ut som om at alle kjente alle! Og jeg kjente bare meg…
Det viser bare hvilken flott gjeng jeg har gått på skole med dette året!
________________________________________________________
Redigert kl. 13.17
Som det fremgår av tidlige innlegg, jeg hadde store forventninger til pedagogikk faget, og jeg føler at jeg har lært veldig mye. Pedagogikk faget er vel det faget som forteller oss mest om det å være lærer. Jeg forventer vel også å lære veldig mye mer om pedagogikk faget også til neste år.
Jeg må jo bare få lov til å støtte meg til de som sier at Birgit har vært en knas lærer. Jeg tror at vi alle kan si oss enig i at hun er en inspirator for alle.