Praksisplassperiode

Det var mye ståhei rundt matematikkoppgaven som vi har fått i forbindelse med denne praksisplassperioden. Vi har nok hatt en sufflé i ovnen som har blåst seg enormt stor, som Birgit uttrykte det. Da hun stakk hull på denne ble en stor bør tatt fra våre skuldre, men kanskje i seneste laget. Jeg vil tro at de fleste elevene hadde kunnet kose seg litt mer med de utfordringene som Langeland skule hadde gitt oss om det ikke var for denne matematikkoppgaven fra ”oven”.

For det var spennende temaer som skulle pløyes gjennom. Foruten matematikken, var det spesielt norsken og dens tema: ”Skriftspråket” som fristet. Og gjett om vi så for oss alle mulighetene for dramatisering av ”De store Filosofene i Humanismen”, for ikke å snakke om Egypt-temaet i samfunnsfag! Mulighetene var enorme og spennende utfordrende med hensyn til dramatisering av det faglige innholdet. Men…matematikkoppgaven. Denne enorme oppgaven hvilte over oss som en tordensky og vi måtte bare innse at det var ting som var langt viktigere enn å leke oss gjennom humanismen og Det gamle Egypt.

Da vi endelig kom i gang med praksisplassperioden, var det veldig spennende å få prøve ut vårt undersøkelseslandskap. Det ble nok litt mye bråk og lite læring akkurat i disse timene. Jeg tror likevel at vi fikk innført noen nye begrep i geometri hos elevene på en slik måte at de lettere vil kunne "fange fluen" senere. Det var og kjekt å se at de fikk til passeren så godt, ettersom at de aller feste tok i en slik for aller første gang.

Leken "over bekken" som jeg har tatt med meg fra min tid i speideren ble veldig godt mottatt av både elever og lærere. Dette gikk ut på at vi tegnet en elv på tavlen. I elven tegnet vi geometriske "steiner", som elevene, en og en skulle si navnet på. Om ikke navnet på den geometriske "steinen" kom kjapt så datt de i elven. De aller feste som prøvde seg klarte etter hvert å komme seg tørrskodd over på den andre siden av elven :)

Jeg fikk og gleden av å introdusere klassen for diktskriving. Etter at jeg (omsider) hadde snakket fra meg om ulike triks i diktskriving, fikk elevene selv prøve seg som poeter… Skrev jeg prøve? Det var overraskende å se hva de klarte å få ned på papiret! Etter en ørliten oppfrisking om linjedeling var det flere stolte elever som gikk hjem den dagen med et flott dikt i sekkene sine.

Når det gjelder veiledningen så var den upåklagelig. Det var deilig å kunne sette oss ned i et rolig klasserom etter at de ”umulige” hjerteknuserne var sendt hjem. Der satt vi på de bittesmå stolene, ved de bittesmå bordene i det bittelille klasserommet og etter hvert pustet vi i et mer behagelig tempo. Diskusjonen gikk rundt bordet, og det var nok et sjakktrekk av Martin å la oss elevene gi hverandre ris og ros først. Ikke nødvendigvis for at han ble spart for de største karamellene, men for at vi skulle kunne få lete etter feilene våres selv. På denne måten fikk vi selv lov til å være kritisk, på en konstruktiv måte. Martin var flink med å supplere på godt og vondt. Men ettersom at vi nok var veldig kritisk mot hverandre, hadde han en ok jobb ned å bygge opp selvtilliten vår igjen og med å komme med litt skryt og lovende ord.

Dropeflaum

*

Dropeforma dryp dropane

i ein draum.

Drypp, drypp

drypp, drypp...

Dropeforma droper dreg

ut på tur i dropestraum.

________________________________________________________

30.04.08 kl.13.45

Jeg har fått noen personlige tilbakemeldinger på det diktet :)

Diktet har jeg skrevet til en norsktime i praksisklassen. Norsktimen skulle da selvsagt handle om dikt, og dette lille diktet skulle være med på å illustrere bokstavrim. Jeg skrev og to andre dikt til denne timen. De kan du lese om du klikker deg inn på "En ny vei..." til høyre i bloggen.

TURDAG! Oppsummering av praksis.

26.11.07
I dag var det lagt opp til fjelltur til Kattnakken. Men været tatt i betraktning så endte vi opp på en koselig skogstur på snødekte stier. Etter den vel timelange turen, endte hele kullet opp hjemme hos Birgit. Der ble det disket opp med kaffe, te og nystekte vafler med syltetøy! (WOW)

Dette ble en veldig sosial og koselig dag. Det ble vel ikke diskutert så mye faglig på skogsturen, men etter at vaflene forsvant som dugg for solen ble det litt tid til å snakke om praksisplassukene. Der jeg satt, ved spisebordet, ble det diskutert mye spesialpedagogikk i forhold til de få elevene noen av oss har opplevd som krevende og med tilpasningsvansker. Det ble og tatt opp litt om dette med studenter som overtar ansvaret totalt i undervisningsopplegget. Det var flere av praksisplassgruppene som hadde opplevd dette, uten at det hadde vært en negativ opplevelse, men det vi diskuterte var det juridiske og etiske rundt dette.

Dette var en koselig dag! Og jeg skulle også kunne tenkt meg opp på Kattnakken. Men bør vi ikke tenke oss om to ganger om vi skal velge selv neste gang? Var ikke dette koselig? Vel, for oss som absolutt vil opp på fjellet, det er fritt fram – men hos Birgit KOSTE vi oss alle sammen!

Takk til Birgit for sin gjestfrihet!

Undervisningsplanlegging

"...en må se undervisningsplanlegging/ undervisning som en helhet. Den innebærer at en må tenke gjennom flest mulige relasjoner samtidig. Det er ikke mulig å ta avgjørelser om en faktor/ relasjon uten at dette får konsekvenser for de beslutninger som må tas om andre faktorer/ relasjoner."
(Etter Bjørnar og Liberg i Lyngsnes og Rismark 2007:80)

05.11.07
Så har vi altså fått en ny oppgave. Etter å ha gått litt rundt og hørt på mine medstudenter, så skjønner jeg at dette er en seriøst enorm oppgave, som det bare er å ta tak i så snart som overhodet mulig. Oppgaven går ut på å lage et undervisningsopplegg som skal brukes i praksisplassukene på Langeland. Det hele høres ganske så spooky ut. Men vi fikk en del hjelp til planleggingen i dag.

Kva ein lærar bør tenkje gjennom.
Vi gikk i dag gjennom hvordan en lærer legger opp undervisningsopplegget sitt, og altså hvordan vi bør legge opp vårt eget undervisningsopplegg i matematikken som altså skal gjennomføres i praksisplassukene som er nært forestående.

Aashild gikk gjennom 10 teser for god undervisning.
Det viktigste av alt var at vi fikk en liten innføring i ”diamanten” til Langeland skule. Den skal hjelpe oss til å strukturere undervisningen på en veldig nøyaktig måte. Vi samlet oss i gruppen og jobbet med matematikkopplegget.

Fremføring av oppdraget.

22.10.07
Etter å ha lagt ned utrolig mye arbeid i denne presentasjonen, må vi vel alle på gruppen innrømme at vi var en smule nervøs. Nervøsiteten gikk ikke bare på om oppgaveløsningen vår var god nok, men også det å skulle se og høre oss selv på videosnutten som vi hadde laget, kunne bli en tøff sak. Og ettersom at den første gruppen hadde en utrolig bra fremføring ble dette som å ”hoppe etter Bjørn Wirkola” for oss andre.

Det hele gikk vel greit. Men det viktigste av alt er at vi har lært en hel masse, ikke bare om vårt eget opplegg om Piaget, Vygotskij og kognitiv læringsteori, men også av alle de andre presentasjonene av de ulike læringsteorier og mennene bak disse.

Oppdraget

08.10.07
I dag fikk vi presentert en større oppgave som skal ta sikte på å gi oss mer kunnskap om de ulike læringsteoriene og teoretikerne som står bak disse. Vi gikk gjennom oppgaven som skal føre frem til en presentasjon av en eller flere av teoriene. Presentasjonen skal vare i 15 minutter og framføringsformen var fri.

Da vi samlet oss i gruppen forsto vi fort at dette var en oppgave av stort omfang og mye lesing. Vi bestemte oss derfor å sette oss litt inn i fagstoffet før vi igjen skulle samles og avgjøre hvordan vi skulle angripe situasjonen.

Å leia basisgruppe på læringsarenaen

"...Undervisning og klasseledese kan vanskelig skilles fra hverandre og er lærerens hovedoppgaver. Undervisningen dreier seg om formidling, veiledning og om lærerens teoretiske forankring. God undervisning kan føre til arbeidsro i klassen, og arbeisro er ofte en forutsetning for å få gjennomført undervisningen."
(Ogden, 2001)

01.10.07
Det er mange ting som en bør ha i tankene om en skal være en god leder og få til god undervisning.

Autoritet er en forutsetning for å mestre denne oppgaven. En god lærer har respekt fra elevene sine fra første stund, og oppnår dette ved å sette grenser og over tid opprettholde disse på en slik måte at elevene til enhver tid vet hva som forventes av dem. En oppnår ikke respekt ved trusler eller på noen måte gjøre elevene usikre eller redd.

Et godt læringsmiljø dreier seg om trygghet, trivsel og mestring for elevene, både i læringssituasjonen og som enkeltelev i en klasse. Ingen skal føle seg utrygg i klassen eller ellers på skolen. Det at elevene trives på skolen er og med på å øke læringspotensialet til elevene. Det er og viktig å gi oppriktig og begrunnet ros. På denne måten får elevene en god mestringsfølese.
God undervisning med sterkt faglig engasjement kan være med på å skape ro i klassen. Dette forutsetter at læreren sitt arbeid er godt forberedt, organisert og tilrettelagt.
Ro er en faktor for et godt læringsmiljø. Ro er ikke nødvendigvis stillhet, men det at elevene slipper å bli forstyrret og avsporet av andre elevers tilstedeværelse og atferd. Her handler det og om timing og matching. Det å reagere på uønsket atferd på et strategisk riktig tidspunkt, og helst i forkant av at uroen utvikler seg. Reaksjonen må og tilpasses etter hendelsene sik at det blir oppfattet som rettferdig og rimelige i forhold til det som har skjedd (Kounin 1970)

Læreren har stor makt, og det er viktig at læreren er bevisst på det ansvaret dette fører med seg. I det store og det hele går det mye på at lærere er rollemodeller ovenfor elevene. Barna fanger raskt opp lærerens holdninger og opptreden.

Medmenneskelighet er og et stikkord. Å fange opp elevenes emosjonelle tilstand vil gjøre oss oppmerksom på situasjoner hvor eleven kan være mindre mottakelig for læring. Slike emosjonelle tilstander kan være tretthet, tristhet/ nedstemthet, fortvilelse eller uro.

Da vi var ute i praksis kunne vi oppleve hvor mye tid som kan gå bort på grunn av uro i klassen. Dette gjaldt spesielt etter storfriminuttet og når vi nærmet oss slutten på dagen. Lærerne hadde ulike måter å reagere på, på denne uroen. I noen tilfeller sto han bare og så utover klassen til elevene selv oppdaget sin egen uro, mens i andre situasjoner måtte strengere reaksjoner settes inn. Da kunne det være at elever måtte vente og være sistemann ut av klasserommet, eller sitte igjen 15-20 minutter ved slutten av dagen.