Refleksjonsnotat

-så var det slutten…

Dette året har betydd veldig mye for meg. Spesielt innenfor min personlige utvikling. Det var liksom så utenkelig at jeg skulle kunne stå foran 120 medstudenter da jeg gikk på høyskolen i Haugesund i fjor. I dag tror jeg ikke at det hadde vært så utenkelig.

Det å jobbe med de ulike mappeoppgavene vi har fått, har vært med på å gi meg litt god ballast i form av kunnskap og trygghet. Dette har igjen gitt meg en liten porsjon selvsikkerhet, som jeg så absolutt kommer til å trenge som lærer. Dette forteller meg noe om hvor mye kunnskap betyr, ikke bare for meg, men også for mine medstudenter, elever og andre som er i læringssituasjoner rundt meg.

Matematikk/ pedagogikk oppgaven har hengt som et spindelvev over meg hele tiden. Jo, vi har helt sikkert hauset den veldig opp, og jeg har nok kunnet jobbet mye mer med den. Men jeg føler enda at det er en enorm oppgave som jeg ikke vet om jeg er kompetent til å besvare skikkelig.
Jeg har selvfølgelig lært mye også av denne oppgaven. Det var mange ting vi trodde skulle gå lettere enn det gjorde. Og det er helt klart at det er ting som jeg hadde komt til å gjort annerledes om jeg skulle ha gjennomført et undersøkelseslandskap igjen. Da tenker jeg veldig på det med å ha to stasjoner som holder på med ulike aktiviteter i samme klasserom. Og det at det er ikke alltid at det er lurest å la elevene bli i klasserommet og at heller læreren går mellom klasserommene, når det ene klasserommet mangler sentrale fasiliteter som tavle og skolebøker.
Selv denne oppgaven har vært med på å gjøre meg mer trygg på situasjonen, tross alt. Så får vi nå bare tenke over det til neste gang det skulle dukke opp en kjempeoppgave, at den sikkert ikke er så stor som vi vil ha det til tross alt. Jeg har i alle fall lært at:

Læringsteori kan ikke utrette under ved at den gir nøkkelen til elevens hemmelige ”læringsrom”. Men læringsteori er viktig fordi den bidrar til å gjøre læreren mer bevisst på elevens tenkemåte slik at det blir lettere å ”tenke seg inn i” elevens måte å tenke på. For læreren blir det hele tiden et spørsmål om å ha flere bevisstheter i bevisstheten samtidig.
(Imsen G. Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 2006:164)

Og tross alt, vi så jo at elevene lærte masse de og. Det er bare det at det ble veldig mye arbeid på denne måten, og med relativt lav læringskurve for elevene i forhold til arbeidet i la ned.

Motivasjonsoppgaven følte jeg at jeg hadde mye utbytte av. Dette var et tema som ga mening og som jeg kunne kjenne igjen både fra tidligere fag (marketing) og fra det daglige ellers. Allerede etter den første økten om motivasjon kunne vi begynne å peke på hverandre og finne tendenser som vi tydelig kunne se var påvirket av verdier og holdninger. Så kunne jeg spørre meg selv: ”Lot jeg meg rive med?” ”Var det andre som lot seg rive med?” Dette synes jeg var interessant.
Når vi er bevisst på motivasjonsteorien kan vi og gå inn å begynne å se på enkeltelever. Det er helt klart at det er ting her som en kan kjenne igjen hos noen av elevene på praksisplassen. Om jeg spør meg selv litt videre, er det ting som kan endres på for at disse elevene skal få bedre utnytte av opplæringen? Er det noe JEG som lærer allerede i dag ser at jeg kunne ha gjort med for eksempel prestasjonsmotivasjonen til noen av elevene? Det er da jeg synes at det hele begynner å bli spennende. Det er da jeg plutselig oppdager at jeg snart ikke skal stå på sidelinjen å se på. Jeg skal være med på å forme, oppdra, og danne et menneske.

Den sammensatte teksten var og noe jeg ivret etter å få begynne på. Jeg har barn selv, og jeg leser en del for de. Det var derfor litt skuffende å få avslag fra forfatteren av en unik bildebok som jeg er veldig glad i.
Også her kunne nok ting vært gjort annerledes, det er lett å se slike ting i etterkant. Jeg tror likevel ikke at den mailen jeg sendte til forfatteren av boken var så eksepsjonelt dårlig formulert. Jeg tror heller at det var en grunn til at forlaget ikke kunne svare på dette og lot meg selv ta kontakt med forfatteren. Men, men. Jeg liker boken likevel, og kommer nok til å lese den igjen. Og om du ikke vet hvilken bok det er så får du ikke vite det nå heller.

Da vi så endelig kom i gang med Arkimedes og rulletrappa, så må det jo sies at dette også er et kunstverk av en bok. Den er morsomt illustrert og når vi nå fikk TC Haugland til å spille litt morsomt på den, med sin All Alone (Hamster-Mix) så synes jeg at den sammensatte teksten vår ble kjekk. Og ettersom at vi ikke fikk lagt inn nettsiden hans i den sammensatte teksten, så har jeg i alle fall fått gjort det her.

Vi fikk jo også vist den til elevene på Langeland skule og selv uten musikken så likte også de vår sammensatte tekst. Det var for øvrig en del av pensumet for dette steget at de skulle bli kjent med sammensatte tekster.

Dette året har vært et allsidig og interessant år. Jeg husker den første timen jeg hadde. Jeg kom rett inn i pedagogikktimen i en klasse jeg aldri hadde vært i før. Det så ut som om at alle kjente alle! Og jeg kjente bare meg…
Det viser bare hvilken flott gjeng jeg har gått på skole med dette året!
________________________________________________________
Redigert kl. 13.17
Som det fremgår av tidlige innlegg, jeg hadde store forventninger til pedagogikk faget, og jeg føler at jeg har lært veldig mye. Pedagogikk faget er vel det faget som forteller oss mest om det å være lærer. Jeg forventer vel også å lære veldig mye mer om pedagogikk faget også til neste år.
Jeg må jo bare få lov til å støtte meg til de som sier at Birgit har vært en knas lærer. Jeg tror at vi alle kan si oss enig i at hun er en inspirator for alle.

Skulefrukost på Børtveit

- oppsummering av året

Dette var kjekt! Jeg som sitter her og tygger skorpene mine alene hver morgen :) Og for en stemning det ble i det gamle skulehuset fra Børtveit, når det i tillegg kom besøk av en liten baby.

Jeg må vel bare si meg enig med Kari, kreativ og sosial avslutning på pedagogikkfaget.

Det var og kjekt å få se alle de andre sine sammensatte tekster. Mye kreativt i klassene. Så fikk vi nå hentet ett og annet hint til vår egen sammensatte tekst. Men det var nå litt synd at vi ikke fikk sett dette inne i det gamle skulehuset.
Tenk om det huset hadde kunnet snakke! Da hadde vi fått høre mye. Det som slo meg da jeg satt der og kikket, var at nå får vi se dette flotte, gamle huset med nymotens data-animerte sammensatte tekster.
GENIALT!

Veiledning og vurdering

- to sider av samme sak

Dette er pedagogiske aktiviteter som tar sikte på å fremme læring, utvikling og vekst.

Veiledning er en aktivitet som krever god dialog mellom lærer og elev. Relasjonen mellom lærer og elev bør være likeverdig, og er ofte asymmetrisk. Med dette menes at den som veileder har mer kompetanse på saks- eller fagområdet enn den som blir rettledet. Det bør og være et godt tillitsforhold mellom den som blir veiledet og veilederen.

Oppgavene til en pedagogisk veileder er:
- Å være utforskende sammen med den som blir veiledet
- Å stille de gode spørsmålene
- Å gi gode råd
- Å korrigere

For å fremme motivasjon, læring og utvikling gjennom veiledning er også vurdering viktig. Dette er og viktig for å kunne informere både elev og foreldre blant annet om grad av måloppnåing.
For at informasjonsaspektet skal kunne dekkes er det og viktig for skolene at elevene blir vurdert.
Elevene blir vurdert på flere nivåer.
På samfunnsnivået er det store nasjonale og internasjonale tester. Slike tester kan være leseferdighetstester, nasjonale matematikkprøver og eksamensresultater.
På skolenivå er det både interne og eksterne skolevurderinger og det gis esultater på vitnemål og som kompetansebevis.
På individnivå er det kartleggingsprøver og vurdering av ulike aktiviteter.

Ved den siste praksisperioden var jeg med på at det ble avholdt en leseprøve. Denne skulle avdekke hvor mange ord eleven leser pr. minutt og om eleven fikk med seg den leste. Allerede når prøven var over kunne den ansvarlige læreren si noe om resultatet, som i dette tilfellet så svært lovende ut.

Tilpassa opplæring

Denne økten tok for seg litt spesialpedagogikk slik som en tidligere økt også gjorde. Vi var derfor ekstra godt forberedt til disse timene. Det merket jeg ved at det kom gode konstruktive spørsmål fra mine medstudenter, som sikkert har fått litt ekstra god tid til å tenke gjennom dette med tilpasset opplæring.

Vi gikk gjennom noen sentrale begrep innen tilpasset oppæring. Det er har ikke vært like lett å skille disse ulike begrepene til nå, men nå har vi liksom lært det 
Der jeg har størst problem å skille er mellom begrepene ”tilpasset opplæring” og ”spesialundervisning”.

Det er nå på det rene at en tilpasset opplæring er en plikt skolen har til å gi god og forsvarlig opplæring ut fra den enkelte elev sine evner og forutsetninger.
Spesialundervisning er en rettighet etter opplæringsloven som skal sikre en tilpasset og likeverdig opplæring for personer som ikke har, eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen.

Ja…

Jeg antar at den tilpassede opplæringen går på dette med læringsteorier og måten å undervise på. Noen elever er ikke så flink inne i et klasserom. Med en gang de kommer seg bort fra pulten, ut av klasserommet, vil vi se at eleven kan komme til å oppnå de kompetansemål som eleven ikke evnet å oppnå inne i klasserommet. Dette går fremdeles under ordinær opplæring…

Når eleven ikke klarer å oppnå kompetansemålene under de rammer som er satt for ordinær opplæring, snakker vi om spesialundervisning. Spesialundervisningen er hjemlet i Opplæringslova, og gir elever som blir berørt av kapittel 5 i denne loven en del rettigheter utover det vanlige. Dette er ting som går på rett til ekstra videregående utdanning, fritak for vurdering med karakter, særskilt tilrettelegging av eksamener og prøver.

Så nå tror jeg at jeg vet forskjellen :s

Hvordan skal vi kunne tilfredsstille mangfoldet?
Tilpasse lærestoffet
• Når en skal bestemme hvordan undervisningen skal organiseres og gjennomføres, må man ta hensyn til enkeltelevens sine forutsetninger og behov. Dette handler om differensiering.
Finne passende arbeidsmåter
• Variasjon av læringsstrategier og metoder
Organisering
• Gruppesammensetning
• Læringsarenaer (ut av klasserommet?)

På slutten av denne økten fikk vi en oppgave som jeg synens var veldig interessant.
• ”Skisser (konkret) fire mulige måter å gjennomføre tilpasset opplæring på.
• Velg en av disse og planlegg et undervisningsopplegg der det blir tatt hensyn til nivå, fag og gruppe.

I denne oppgaven samarbeidet jeg ned Christina, Mariann og Grethe. Jeg synes at ideen vi kom på forklarer veldig godt begrepet tilpasset opplæring.

Elevbedrift – kantine. (7.klasse)
 Ekskursjon til en bank for å opprette en konto
 Markedsundersøkelse
o Er det et grunnlag for kantine?
o Hva vil elevene ha i en kantine?
o Hvor mye er elevene villig til å betale for mat i en kantine?
 Stillingsannonse
 Jobbsøkingsprosessen
o Jobbsøknad
o Jobbintervju
o Lærer som personalsjef (gir mulighet for individuell oppfølging)
 Aktuelle stillinger
o Daglig leder (2?)
o Innkjøpsansvarlig
o Økonomiansvarlig
o Salgsansvarlig
 Salgsmedarbeidere
o Produksjonsansvarlig/ kjøkkenansvarlig
 Produksjonsmedarbeidere
 Ernæringslære
o Hygiene
o Mattilsyn
 Etikk – yrkesmoral
o Lover og regler
o Registrering i Brønnøysund
 Meny på flere språk (spesielt aktuelt ved multinasjonale skoler)
 Møteledelse
o Møtereferat

Yrkesetisk seminar

Yrkesetikk er et stort tema som en hele tiden får bruk for som lærer. Som lærere kommer vi ofte opp i valgsituasjoner der forskjellige handlingsalternativer hver for seg ivaretar gode hensyn og verdier. Dette innebærer ofte at det i ulik grad kan føre til smerte eller ulempe for dem som blir berørt.

Vi jobbet med fire ulike case i grupper på tvers av klassene. I besvarelsene våres hadde vi rettet mest fokus på normativ etikk ut fra konsekvens etikk i teologisk etikk og ut fra pliktetikk i den deontologiske etikken.

Først fant vi det moralske subjektet. Dette er den eller de som det etiske dilemmaet angår.

Så satt vi opp en konsekvensetisk analyse for hver av de impliserte. Konsekvensetikk er konsekvensen eller resultatet av handlingen. Konsekvensetikken sier at det er resultatet av handlingen som avgjør om en handling er god eller ikke. ”Veien” til resultatet er underordnet.

Om du må slå av en hvit løgn for å oppnå et godt resultat, er det ok så lenge resultatet av den handlingen blir bra.
Om du tyr til en hvit løgn og resultatet blir dårlig, vi den hvite løgnen slå veldig tilbake på deg selv. ”Ikke bare er resultatet dårlig. Men du har løyet i tillegg…”

Konsekvensetikken kan ikke stå alene. Den støtter seg til en verdilære som kan hjelpe oss til å bedømme konsekvensene. Disse verdiene er underliggende standarder eller prinsipper som personlige mål kan avledes fra eller bedømmes etter.
(Brøntveit & Duesund, 2004:227)

Nytteetikk er en form for konsekvensetikk. Dette blir også omtalt som utilitarisme. Grunnprinsippet i nytteetikken er at konsekvensen skal gi størst mulig nytte og / eller minst mulig ulempe/ smerte for flest mulig mennesker.

Det er dette jeg mener er et av de svake punktene i konsekvensetikken. Om vi setter dette veldig på spissen så forteller dette oss at dersom flertallet i en klasse når sitt kunnskapsmål så er det ikke så nøye med den ene eleven som ikke har nådd sitt kunnskapsmål ettersom at resultatet tross alt er bra. I overført betydning blir dette ”den enes brød….”.
Et annet spørsmål som vi som lærere bør stille oss er om veien til målet er likegyldig? Grunnprinsippet i konsekvensetikken er jo at det er resultatet som teller. Med dette så sier vi at resultatet har forrang for hva som er rett og galt.

Når vi kommer over på pliktetikken så må vi se på de moralske normer og prinsipper for å bedømme om en handling er rett eller gal. Her er det altså de moralske normene – reglene som settes i høysetet.
Immanuel Kant forbindes med pliktetikk. Han snakket om moralloven:

Det kategoriske imperativ:
”Man skal handle på en slik måte som gjør at en handling blir en lov”
”Man skal ikke gjøre et menneske til et middel, men til et mål”
(Immanuel Kant)

Pliktetikk er skjematisk, idealistisk og kompromissløs. Godtar man først en hvit løgn, så har man i prinsippet godtatt all løgn. Derfor er pliktetikken også vanskelig. Det vanskelig å bestemme pliktenes rangordning. Skal du kunne lyge for å oppnå et edelt resultat? Skal man følge opplæringsloven dersom man ser at resultatet i ”Ola” sitt tilfelle ikke er bra nok?
Det er noe av dette som forvirrer mange. Her møter den deontologiske pliktetikken den teologiske konsekvensetikken.

Etter at hver av gruppene, i plenum hadde lagt frem sine synspunkt på de ulike casene braket vi sammen. Det oppstod heftige, gode og spennende diskusjoner. Grunnen til den heftige diskusjonen er nettopp at vi alle har ulike verdisyn. Grunnleggende verdier bestemmes individuelt ut fra påvirkning av blant annet sosiokulturelle og religiøse oppvekstvilkår. Men det var både spennende og lærerikt å delta i denne debatten.

Jeg synes at dette seminaret har gitt meg utrolig mye samtidig som det var veldig engasjerende!

3. Praksisperiode

Uke 9-11
Jeg gledet meg veldig til denne praksisperioden. Det å komme tilbake og ta nesten all kontroll over undervisningen var noe som jeg glede-gruet meg til.

Ved sist praksisperiode fikk jeg tilbakemelding på at jeg var litt tilbakeholden med elevene. Derfor hadde jeg tenkt å gjøre noe med dette og satte dette opp som personig mål for praksisperioden. Jeg bestemte meg for å møte barna på deres nivå. På den måten ville jeg prøve å styrke min egen integritet og respekt i klassen. Dette var særlig ovenfor noen av guttene i klassen som er betegnet som ”uromomenter”.

Vi nærmet oss påske og dette ble etter hvert et naturlig tema i KRL timene. Før vi snakket om påske handlet det om ”underne” fra Bibelhistorien.
Ettersom at jeg ikke var tilstede under dramafremføringen før jul fikk jeg nå sjansen til å invitere Hanne Knudsen og Sissel Høisæter til en fremføring i disse fem underne som femtesteget skal gjennom.
De fem underne som vi jobbet med var ”Bryllupet i Kana”, ”Den blinde Bartimeus”, ”Jesus stiller stormen”, ”Fem brød og to fisker” og ”Jesus vekker opp Lasarus”.
Med stor hjelp fra Kari, Mona og Rebekka fremførte vi dette som opplesing, miming og tablå. Elevene fikk utdelt kjeks som symbol på de fem brødene. På denne måten fikk elevene ”underne” inn på flere måter. Jeg tror at elevene syntes at dette var kjekt at vi hadde denne framvisningen.
Som en avrunding på fremføringen hadde jeg en liten samtale med elevene. Her fikk jeg belyst begreper som ”under”, sorg, fattigdom, sykdom den gang og nå og andre sentrale begreper som kom frem.

Jeg vil nok en gang få si tusen takk til praksisgruppen min! Dere viste et stort engasjement med stor iver og innlevelse, og gode dramakunnskaper ved min avslutning på kurset i ”Drama som metode”! Jeg benytter og anledningen til å takke Hanne Knudsen og Sissel Høisæter for at de tok seg tid til å komme på Langeland skule for å bivåne det hele.

Det var mye ”utenomfaglig ”som skjedde på skolen i denne praksisperioden. Det var store fellesarrangementer som ”Solidaritetsdagen” og ”Rikskonsertene” samtidig som at det var lagt opp til en ekskursjon i denne perioden. Det var og mye forberedelser til ”Solidaritetsdagen” og ekskursjonen som vi som lærerstudenter skulle legge inn i undervisningen. Jeg følte at vi fikk være med på å ta del i de store avgjørelsene denne gangen. Hva vi skulle bidra med til ”Solidaritetsdagen” og hvor vi skulle ha ekskursjonen var spørsmål som tidlig kom på banen.

Selv om det var mye utenomfaglige events i denne perioden betyr ikke at det var noe tegn til ferie for barna. I matematikken var det målestokk som sto for tur. Dette var noe som fleste av både oss studenter og elever syntes var vanskelig. Vi fikk også kommentar fra foreldre som synes at dette måtte være i overkant av hva deres håpefulle skulle måtte slite med hjemme. Men jeg tror at elevene tilslutt klarte å fange opp mye rundt dette med målestokk. Jeg tror og at vi som lærerstudenter og lærte ett og annet her.

Jeg mener selv at jeg klarte å oppfylle mitt personlige mål for denne praksisperioden. Ungene virket veldig glad over at de fikk mer kontakt med meg og jeg trivdes og med å ha kontakt ed de. I det store og det hele tror jeg at de var veldig fornøyd med å ha studenter i klassen. Flere ”lærere” gjør at hver enkelt elev blir sett på en helt annen måte enn om det bare er en lærer. Dette igjen tror jeg kan bli noe praksislæreren må slite litt med etter at vi studenter har reist fra skolen.
Det at det var så mange kjekke ting å ta tak i for oss alle var nok også med på å gjøre dette til en ekstra positiv tid for barna.

Som lærerstudent har jeg fått oppleve hvor viktig det er å få alle elevene med på undervisningsopplegget. At alle elevene opplever det å mestre og at de virkelig skjønner det de skal lære. Det er ikke alle elevene som har de samme forutsetningene for dette. De elevene som ikke mestrer dette er en utfordring som jeg ønsker å lære mer om. Jeg har og oppdaget at jeg virkelig liker å undervise. Særlig gjeder det fagene norsk og KRL. Det har nok en sammenheng med at jeg føler meg mest fortrolig med disse fagene.

På slutten av denne praksisperioden havnet jeg på sykehus. Dette gjorde at jeg gikk glipp av ”Solidaritetsdagen” og ekskursjonen til Litlabø og gruvene der ute.

Ynskjeøkt: Spesialpedagogikk.

Barn er som folk flest – forskjellige. Noen barn skiller seg mer ut enn andre barn. Dette kan for eksempel vise seg som kognitive problemer som lese- og skrivevansker, dyskalkuli, MBD, ADHD. Fysiske som rullestolbrukere hørsels- og synshemmede. Emosjonelle problemer som omsorgssvikt, vansker i hjemmet, psykiske problemer, mobbing. Dette gjør at skolen ikke kan stille de samme kravene til alle elevene på alle områder. Læringsoppgavene skal gi mening og være sik at elevene få vokse og utvikle seg allsidig.

Spesialundervisning er en form for tilpasset opplæring som blir gitt til elever med en eller annen form for funksjonssvikt. Dette krever spesiell kompetanse fra læreren.

Det er flere måter å legge til rette for slik undervisning. Det jeg mener er viktig med individuelt tilpasset opplæring er at ikke eleven selv føler seg stigmatisert ved å bli tatt ut av klasserommet alene for å bli gitt ”ekstratimer”. Jeg vet at dette må gjøres dersom den individuelt tilpassede opplæringen skal gå over lengre tid og i store deler av uken.

”Spesialpedagogikkens bivirkninger er ofte denne: Det avvikende blir så framhevet at man ikke lenger ser elevens ressurser.”

”… At vi må arbeide med deres svakheter, er åpenbart. Men vi må heller ikke la disse svakheter skygge for deres potensial.”
(S. Asmervik 2005:9)

Når det gjelder finansieringen slik som den er i dag føler jeg også at dette gir grunn til, ikke bare stigmatisering, men også frykt for barna. Det er slik i dag at de barna som kommer under PPT og må søke om midler til finansiering av IUP, må søke barnevernet om midler. Dette noe barnevernet igjen kaller forebyggende tiltak.