Observasjon

Å vera observerande = veremåte.

Det å observere er et viktig hjelpemiddel for å kunne innhente viktige opplysninger om et barn, om en barnegruppe, voksnes væremåte eller barns lek og aktiviteter. Observasjonen skal kunne bidra til at vi så nøyaktig som mulig kan skildre det vi ser i det daglige arbeidet vårt. Det er viktig å kunne skille mellom det vi faktisk ser, det vi tror vi ser, og hva vi kan tenke oss å se.

I disse timene var vi ute i vrimmelarealet og skulle observere. Jeg oppdaget at det var vanskelig å skulle observere uten å bli ”avslørt”. Det var og vanskeligere å finne et motiv for observasjonene.

Da jeg var ute i praksis var en av oppgavene mine å føre en observasjonslogg. Det jeg gjorde, var å velge meg ut fire, fem elever som jeg valgte og følge tett og så ofte som mulig føre ned hva disse elevene foretok seg. Selv om det var disse fire fem elevene som ble observert tettest, valgte jeg og å ta med andre spesielle hendelser i klasserommet i min logg. Elevene var allerede nummerert inn i et klassekart slik at jeg var i stand til å kunne beskrive alle elevene i klassen med nummer i stedet for navn.

Denne observasjonsrapporten skulle senere fortelle meg mye om elevenes personlighet og om foranledningen til større hendelser og deres konsekvenser. Det at jeg fulgte elevene så nøye kunne blant annet fortelle meg at ”elev nummer 2” var et ”uromoment i klassen”. Da jeg videre observerte denne eleven kunne jeg se at han også var en ”smarting” som kjedet seg gjennom timene. Han gjorde seg fort ferdig med de individuelle oppgavene, og i sin kjedsomhet tok han så ”kontakt” med ”elev nummer 13”. ”Elev nummer 13” var en elev som heller satt å lekte seg gjennom timene og lot seg fort rive med av ”elev nummer 2”.

På en helt annen måte, gjorde observeringen meg bedre kjent med dem jeg observerte. Jeg kunne observere at de endret holdninger fra fag til fag. Spesiell var endringen fra teoretiske til praktiske fag.

Læraren sitt mandat og mange oppgåver

- balansekunst mellom mange omsyn-

"Å være lærer er ingen jobb! En lærer må gløde. Å være lærer handler først og fremst om å gi barn lyst til å lære og mot til å leve."
(Inge Eidsvåg)

Inge Eidsvåg, som vi fikk stifte litt bekjentskap med i denne forelesningen, er lærer og forfatter. Han har og vært mye brukt som kåsør i NRK radio. Han har og laget "10 bud for lærere".

Dette handler om at en som lærer skal kunne gi av seg selv til sine elever på en slik måte at en gir læringslyst hos elevene. Det er flere ting en kan gjøre for å øke læringslysten til elevene. Å sette krav og forventninger til eleven, sørge for et inkluderende fellesskap og å "trigge" barnas nysgjerrighet kan være noe av det som kan gi læringslyst hos elevene.

I mine mange år i speideren var dette også noe som sto sentralt for at alle skulle kunne trives. Det at vi var et team. Det at barna føler at det forventes noe av de i teamet får de til å føle at det er noen som har tro på de som igjen betyr at de kan noe. Denne følelsen av å bli verdsatt har jeg opplevd som utrolig viktig for barn.

Lærere er styrt av lover og regelverk. Av disse kan vi nevne Opplæringsloven og læreplaner sentralt og lokalt.

Grunnlaget for all opplæring i skolen er de fem grunnleggende kompetanser:
Eleven skal kunne:

• uttrykke seg muntlig
• lese
• utrykke seg skriftlig
• regne
• bruke digitale verktøy

Læreren har mange oppgaver. Foruten å formidle kunnskaper og verdier er læreren også en omsorgsperson. Barna tilbringer store deler av sitt liv på skolen, hvor det er læreren som er omsorgspersonen.

Videre er det og andre viktige oppgaver en lærer har. Dette går for eksempel på planleggingsarbeidet. Læreren skal sette opp årsplaner/ halvårsplaner, lage ukeplaner, planer for spesialunderisning, individuelle læreplaner, planlegge egen undervisning i samsvar med læreplaner sentralt og lokalt.

”Læreryrket er spesielt. Jeg vil gå så langt å si at det nesten handler om å ha et kall. Å være lærer handler om noe av det viktigste i et samfunn. Vi har påtatt oss å danne mennesker.”

(Inge Eidsvåg)

Etter denne forelesningen, er det lettere å forstå denne uttalelsen til Inge Eidsvåg. Kanskje ikke alle ser det som et kall å bli lærer, men at vi påtar oss et enormt ansvar i det å være med på å danne mennesker tror jeg at vi alle kan være enige i.

MSN

*

En hjertevenn

en tvillingsjel

i en trang verden

Uten luft

Et tomrom

Et vakuum

Klistret

inntil hverandre

Litt ufrivillig

mest frivillig

Lever vi tett

inntil hverandre

I en verden

kalt MSN

cato

Kommunikasjon

Denne uken hadde vi et viktig tema i pedagogikk timen. I de første timene hadde vi en felles forelesning med b-klassen. Forelesningen het ”teamarbeid – godt samarbeid krev god kommunikasjon”. Denne forelesningen inneholdt lysark som fortalte oss bl.a. om hvilke samarbeidspartnere vi skal samarbeide med, om ” Det samarbeidende menneske, kommunikasjon og om verbalt språk og kroppsspråk og persepsjon.

Jeg synes at det var et veldig spennende tema - kommunikasjon. Det at vi faktisk sender ut signaler hele tiden, bevisst eller ubevisst. At dette er med på å skape identiteten vår og forteller omverdenen hvem vi er. Ting som vi alle vet, men som forelesningen på nytt har satt lys på, og lar oss tenke over. Dette at det faktisk ikke bare gjelder når en er sint, glad eller trist, men hele tiden. Også i arbeidslivet, i leken med barna, ute på byen...ja, kort sagt - hele tiden.


I andre del av undervisningen hadde vi en mimelek. I denne leken skulle alle gruppene mime et ”yrke”. Vår gruppe mimet ”En velkledd tigger” og ”en skitten vindusvasker”. Mimingen var med på å øke forståelsen om kroppsspråket samtidig som at slik undervisning er med på å rive ned noen av sperrene oss elever imellom (for oss som har det :D)
Vi så og en morsom filmsnutt om latter.


Redigert etter konstruktiv kritikk.

Læreren min...

fra barneskolen het Inger Johanne, men likte best å bli kalt ”frøken”. Hun var en veldig bestemt dame. Om hun ble provosert nok, tordnet hun ut i et uvær som stoppet de fleste i klassen som holdt på med noen streker. Ja, selv de tøffeste guttene i klassen sluttet å flire det hånlige, seirende fliret som de pleide å ha etter å ha fått reprimande hos de fleste andre lærerne. Når stormen la seg ble det vanligvis veldig stille.

Jeg husker henne som en dame med mørke klær. Jeg tenkte aldri over alderen hennes, men hun var nok en aldrende kvinne, med noen grå hårstrå innimellom det mørke håret. Og selv om hun kunne få den kaldeste vinteren inn i klasserommet på den varmeste dagen på året så var hun likevel en rettferdig og barnekjær lærer. Vi likte veldig godt å gå vaktrunden med henne ute i friminuttene. Da kunne vi få fortelle om ting som vi hadde på hjertet, enten det var noen som hadde vært litt slemme mot oss eller om det var det at pappa hadde svidd fiskepinnene vi hadde til middag dagen før. Hun lyttet alltid godt etter, og holdt system i køen over de som ønsket å ta ordet.

Med henne reiste vi på Sjøfartsmuséet, på Akvariet og på Fisketorget. Vi var på leirskole, ute i skogen og plukket sopp, som hun stekte til aftens for oss.

I seks år var hun læreren min ved Fridalen skole i Bergen. Jeg husker spesielt de siste dagene hun kunne ”holde oss i ørene”. Jeg mente at jeg så noe trist i øynene hennes, men tenkte at det måtte være feil. Hun kunne finne på å snakke om det første året vi var hennes elever. Da både hun som lærer og vi som elever ”gledegruet” oss og var fulle av forventninger.

Siste dagen fikk alle beskjed om å sette seg opp på pultene sine. I tur og orden skulle vi fortelle henne og resten av klassen hva vi hadde tenkt å bli etter at vi ble ferdig med utdannelsen vår. Jeg husker ikke hva jeg svarte, men nå i dag sitter jeg her og skal bli lærer selv.

Hvorfor jeg vil bli lærer og hvorfor jeg valgte lærerutdanningen ved HSH.

På disse tider i 2005, begynte jeg på realfag ved Stord yrkesskule og tekniske fagskule. Der var opplegget slik at onsdagen var studiedag. Mange av elevene tenkte nok at dette var et deilig avbrekk i uken, en fridag. Men etter hvert som tiden gikk var det flere og flere som oppdaget at de slet litt i enkelte fag. Jeg var vel en av dem som ikke slet, og tilbød meg derfor å hjelpe til.
Med tiden skjønte jeg at jeg på en eller annen måte nådde frem til mine medelever på en måte som faglærerene ikke klarte. Dette gav meg mye, også på den måten at jeg fikk reflektert litt over mine egne kunnskaper, da jeg plutselig måtte begynne å forklare kunnskapen min.
Disse fornøyde medelevene var veldig takknemmelig, og mente at jeg burde søke på lærerhøyskolen. Da svarte jeg bare at jeg vil tjene penger.
Så begynte jeg på økonomi og administrasjon, men etter å ha strøket i matematikk i Haugesund, begynte jeg etter hvert å tenke på lærerhøyskolen. Kanskje mine hjelpsomme medelever hadde rett…

Og hvorfor jeg har valgt lærerutdanningen på Stord?
Jeg har tre barn som bor i Sagvåg, på vestsiden av øyen. Og ettersom at jeg har bodd på Stord i snart ti år så er det helt naturlig for meg å gå skole her på Stord.

Blogg?!

Jeg har alltid sett på dette med blogging som noe litt vanskelig. Har nok trodd at blogging er litt vanskeligere enn det faktisk ser ut til å være. Det var derfor med litt skrekkblandet fryd at jeg mottok meldingen om at vi skulle lage vår egen blogg, midt i skoletiden.

Når det gjelder mine tanker om pedagogikk faget, så tror jeg at dette er ett veldig spennende fag. Dette ble så absolutt ikke svekket etter Aashild sin introduksjon til faget: "Pedagogikk - nytt fagområde". Her vi gikk gjennom noen begrep, litt lover og planverk og hadde en liten diskusjon om den kristne formålsparagrafen i Opplæringslovens §1-2.

Opplæringslova § 1-2:

"Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gangnlege og sjølvstendige i heim og samfunn."

Min første skoledag.

I dag har jeg hatt første skoledag, og den har jeg opplevd som svært positiv. Vi hadde bare pedagogikk i dag, og jeg fikk laget denne bloggen hvor jeg skal lage oppføringer om undervisningen i pedagogikk-faget.
I andre halvdel av dagen fikk vi en grei innføing i pedagogikk.