Denne forelesningen gikk litt på barnas sosialiseringsprosess. Utviklingen av selvet og selvoppfatningen starter sammen med løsrivingsprosessen fra mor til selvstendig individ. Dette er en prosess som går langsomt og påvirkes av alle barna får kontakt med opp gjennom de første leveårene. Mor, far, øvrig familie, barnehage, unger i gaten, skole osv osv
George Herbert Mead (1863-1931) sier at selvet må oppfattes som en sosial struktur og ikke er en medfødt egenskap. Mead blir også kalt lekepedagogen. Han sier at lek er en meningsfull aktivitet som tar vare på spontaniteten. Dette igjen er viktig for utviklingen.
Jeg har i denne sammenhengen hengt meg litt opp i studien "Pygmalion in the classroom". Dette viser veldig klart hvor viktig læreren sin innstilling og forventning til eleven er, og hvor stor innvirkning dette har på deres faglige utvikling. Robert Rosenthal som har utført studiet mener sel at klangen i stemmen, ansiktsuttrykk, berøring og kroppsholdning var noen av de midlene som vi som lærere ubevisst bruker i formidlingen av forventninger vi har til barn. Det er denne effekten som blir kalt Rosenthal effekten.
Jeg tror at dette er noe som er viktig for oss som nå skal lære å bli lærere å ta innover oss slik at vi ikke går i en slik ”felle”.
Dette med gutter og jenter sin selvoppfattelse av suksess og fiasko er og en litt interessant ting å se på. Jenter tolker suksess som ytre årsaker (flaks og lette oppgaver) mens gutter tolker det som en indre faktor (evner). Dette bildet må vi snu når vi snakker om fiasko. Da snakker guttene fort om at det er de ytre årsaksforholdene som har skyld i dette, mens jenter snakker om indre årsaksforhold.
Dette er noe jeg kan tenke meg at vi ser veldig godt i ungdomsskolen. Der gutteelevene ofte er mer utagerende på faglige områder enn på barneskolen.
mandag 28. april 2008
Motivasjon
Når hverdagen er rutine. Når hver eneste dag føles lik den vi hadde i går. Når alt er grått og trist og ting butter i mot i hver sin ende. Når til og med værgudene gjør ALT for å gjøre dagen vår helt forferdelig. Hva er det da som driver oss videre? Hva er det egentlig som gjør at vi velger å kjøre på som vi gjør, gang på gang og dag etter dag? Hva er det som gir det vi holder på med i hverdagen vår - mål og mening?
Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den, nettopp mål og mening.
Motivasjon er et sosialt fenomen. Det handler like mye om våre grunnleggende verdier som våre egne holdninger til en situasjon. Grunnliggende verdier har mye med kultur å gjøre. På samme måte som at vi har lært hva som er rett og galt, motiveres vi ofte av hva som er ”in”, det som er ”om å gjøre” og det som verdsettes høyt i den sammenhengen vi hører til.
Etter den første forelesningen vi hadde om motivasjon var det mange som var litt misfornøyd. Vi (inkludert meg selv) gikk rundt å mumlet noe om at ”dette var demotiverende”. Jeg føler nå i ettertid at det ble litt ”in” å si nettopp det. ”Forelesningen om motivasjon var demotiverende”. Jeg og flere andre står for det vi sa, men jeg føler likevel at det var kanskje noen som lot seg ”rive med” i denne etter hvert så populære frasen. Jeg mener; noen jobbet virkelig godt i det teamarbeidet som vi selv valgte som arbeidsmetode for denne forelesningen. Det at ikke vi alle på forhånd hadde forutsetninger for å forstå hvor lite vi egentlig ville få ut av denne arbeidsmetoden, var vel den størst årsaken til den manglende motivasjonen som etter hvert oppstod.
Etter hvert som tiden gikk har jeg likevel lært mye om motivasjon. Mest lærte jeg av forberedelsene jeg gjorde til gruppearbeidet i motivasjonsteori.
Når vi leser pedagogikk, så ser jo de aller fleste av oss at dette er et spennende fag. Ved å lese gjennom de ulike temaene, så kjenner vi oss igjen i de problemstillinger og teorier som vi blir fortalt om. Dette gjør at mange av oss mandag etter mandag etter mandag har slitt oss ut av sengen etter en deilig helg. Strevet oss frem i motvind og kulde uansett hvilket vær det var, for å delta på forelesningene i pedagogikk. Vi ser her at det er ens egen lyst som gjør at vi går på forelesningene. Det er dette som er den indre motivasjonen.
En sjelden gang innimellom har det ikke vært så lett. Når Kari (eller Ola) må sende en tekstmelding til sin slitne medstudent og lokke en med en espresso i kantinen. Det er et tegn på den ytre motivasjonsfaktoren.
Når vi kommer til prestasjonsmotivasjon ser vi at Atkinson deler prestasjonsmotivasjonen inn i to grunnleggende tendenser. Lysten til å gå løs på en oppgave (sjansen for å mestre) og angsten for å mislykkes med oppgaven (sjansen for å feile).
Disse to tendensene kan settes i sammenheng med hva en elev har opplevd tidligere av det å mestre og det å feile. Dette kan ha skapt et mønster hos eleven som er vanskelig for eleven å bryte gjennom.
Jeg hadde litt kjennskap til denne teorien fra før. Og når jeg gravde litt i lommene mine så fant jeg Warsaw og Bagozzi (1990-) og deres videre føring av denne teorien:
Theory of trying:
Handlingen styres av mål som kan være vanskelig å nå. Viljen til å forsøke å nå disse målene avhenger av antagelser om sjansen for suksess og fiasko, hvor uønsket fiasko er, hvor ønskelig suksess er, og hvor plagsomt forsøket oppfattes å være.
(Troye, 2006:414)
Møter vi da en middels flink elev som gir lett opp når han møter faglige utfordringer blir lærerens oppgave å:
• redusere betydningen av feiling
• redusere sannsynligheten for feiling
• øke gleden av å forsøke å løse oppgaven
Møter vi en elev som ser ut til å mestre på negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen blir lærerens oppgave å:
• øke betydningen av feiling
• øke sannsynligheten for feiling
• redusere gleden av negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen
Det behavioristiske perspektiv
• Det behavioristiske legger stor vekt på belønning og straff
• Det bygges på det hedonistiske perspektivet, det å søke glede og å unngå smerte
• Setter fokuset på ytre belønning
o ønsket atferd øker ved positiv belønning
o uønsket atferd minker dersom atferden blir straffet
• Skinner fremhever bruk av ros og toner ned bruk av straff
(Kilde: Forelesningsnotater)
Det er likevel en del ting en bør tenke på ved ros og straff:
o Ros
o Skal bare gis til eleven dersom du er oppriktig
o Eleven bør ikke oppleve dette som velvilje fra lærerens side for at læreren skal oppnå en ønsket atferd
o Skal gis i tilfeller der eleven har lagt ned et arbeid og har oppnådd et tilfredsstillende resultat ut fra de realistiske forventningene man kan ha til eleven
o Straff
o Straffen bør være konsekvent på en slik måte at det er en forventet reaksjon på en uakseptabel oppførsel sett fra læreren sitt ståsted
o Eleven bør kunne forstå grunnen til at hans handlinger gir denne konsekvensen
o Eleven må føle at han har fått sin sjanse til å ”rette opp”
o Straffen bør være tydelig
o Eleven må forstå straffen på en slik måte at han ikke føler det urettferdig
Jeg synes at det var veldig interessant å jobbe med motivasjonsteori. Jeg kjenner noen av teoriene igjen fra marketingfaget som jeg tok i fjor. Jeg kunne ha skrevet mer om motivasjon, men føler at dette kan være nok
Motivasjon defineres gjerne som det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder denne aktiviteten ved like, og det som gir den, nettopp mål og mening.
Motivasjon er et sosialt fenomen. Det handler like mye om våre grunnleggende verdier som våre egne holdninger til en situasjon. Grunnliggende verdier har mye med kultur å gjøre. På samme måte som at vi har lært hva som er rett og galt, motiveres vi ofte av hva som er ”in”, det som er ”om å gjøre” og det som verdsettes høyt i den sammenhengen vi hører til.
Etter den første forelesningen vi hadde om motivasjon var det mange som var litt misfornøyd. Vi (inkludert meg selv) gikk rundt å mumlet noe om at ”dette var demotiverende”. Jeg føler nå i ettertid at det ble litt ”in” å si nettopp det. ”Forelesningen om motivasjon var demotiverende”. Jeg og flere andre står for det vi sa, men jeg føler likevel at det var kanskje noen som lot seg ”rive med” i denne etter hvert så populære frasen. Jeg mener; noen jobbet virkelig godt i det teamarbeidet som vi selv valgte som arbeidsmetode for denne forelesningen. Det at ikke vi alle på forhånd hadde forutsetninger for å forstå hvor lite vi egentlig ville få ut av denne arbeidsmetoden, var vel den størst årsaken til den manglende motivasjonen som etter hvert oppstod.
Etter hvert som tiden gikk har jeg likevel lært mye om motivasjon. Mest lærte jeg av forberedelsene jeg gjorde til gruppearbeidet i motivasjonsteori.
Når vi leser pedagogikk, så ser jo de aller fleste av oss at dette er et spennende fag. Ved å lese gjennom de ulike temaene, så kjenner vi oss igjen i de problemstillinger og teorier som vi blir fortalt om. Dette gjør at mange av oss mandag etter mandag etter mandag har slitt oss ut av sengen etter en deilig helg. Strevet oss frem i motvind og kulde uansett hvilket vær det var, for å delta på forelesningene i pedagogikk. Vi ser her at det er ens egen lyst som gjør at vi går på forelesningene. Det er dette som er den indre motivasjonen.
En sjelden gang innimellom har det ikke vært så lett. Når Kari (eller Ola) må sende en tekstmelding til sin slitne medstudent og lokke en med en espresso i kantinen. Det er et tegn på den ytre motivasjonsfaktoren.
Når vi kommer til prestasjonsmotivasjon ser vi at Atkinson deler prestasjonsmotivasjonen inn i to grunnleggende tendenser. Lysten til å gå løs på en oppgave (sjansen for å mestre) og angsten for å mislykkes med oppgaven (sjansen for å feile).
Disse to tendensene kan settes i sammenheng med hva en elev har opplevd tidligere av det å mestre og det å feile. Dette kan ha skapt et mønster hos eleven som er vanskelig for eleven å bryte gjennom.
Jeg hadde litt kjennskap til denne teorien fra før. Og når jeg gravde litt i lommene mine så fant jeg Warsaw og Bagozzi (1990-) og deres videre føring av denne teorien:
Theory of trying:
Handlingen styres av mål som kan være vanskelig å nå. Viljen til å forsøke å nå disse målene avhenger av antagelser om sjansen for suksess og fiasko, hvor uønsket fiasko er, hvor ønskelig suksess er, og hvor plagsomt forsøket oppfattes å være.
(Troye, 2006:414)
Møter vi da en middels flink elev som gir lett opp når han møter faglige utfordringer blir lærerens oppgave å:
• redusere betydningen av feiling
• redusere sannsynligheten for feiling
• øke gleden av å forsøke å løse oppgaven
Møter vi en elev som ser ut til å mestre på negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen blir lærerens oppgave å:
• øke betydningen av feiling
• øke sannsynligheten for feiling
• redusere gleden av negativ atferd som er til sjenanse for resten av klassen
Det behavioristiske perspektiv
• Det behavioristiske legger stor vekt på belønning og straff
• Det bygges på det hedonistiske perspektivet, det å søke glede og å unngå smerte
• Setter fokuset på ytre belønning
o ønsket atferd øker ved positiv belønning
o uønsket atferd minker dersom atferden blir straffet
• Skinner fremhever bruk av ros og toner ned bruk av straff
(Kilde: Forelesningsnotater)
Det er likevel en del ting en bør tenke på ved ros og straff:
o Ros
o Skal bare gis til eleven dersom du er oppriktig
o Eleven bør ikke oppleve dette som velvilje fra lærerens side for at læreren skal oppnå en ønsket atferd
o Skal gis i tilfeller der eleven har lagt ned et arbeid og har oppnådd et tilfredsstillende resultat ut fra de realistiske forventningene man kan ha til eleven
o Straff
o Straffen bør være konsekvent på en slik måte at det er en forventet reaksjon på en uakseptabel oppførsel sett fra læreren sitt ståsted
o Eleven bør kunne forstå grunnen til at hans handlinger gir denne konsekvensen
o Eleven må føle at han har fått sin sjanse til å ”rette opp”
o Straffen bør være tydelig
o Eleven må forstå straffen på en slik måte at han ikke føler det urettferdig
Jeg synes at det var veldig interessant å jobbe med motivasjonsteori. Jeg kjenner noen av teoriene igjen fra marketingfaget som jeg tok i fjor. Jeg kunne ha skrevet mer om motivasjon, men føler at dette kan være nok
søndag 6. april 2008
Punktpraksis Langeland
22.01.08
Verden raser videre. Det virker som om at tiden løper fortere og fortere. I tidens løp har også den teknologiske verden forandret seg.
Som omsorgsperson, lærer så vel som forelder, er dette et kappløp som vi ikke, under noen omstendigheter, bør tape.
Tidene har forandret seg fra den dagen verden ”utenfor” var i svart hvit. Fra den gangen vi var stolt over å kunne lytte til musikk fra cd-plate med en batteridrevet ”sak” på buksebeltet.
Elevene i dag, sitter hjemme på loft og i kjeller og snakker med folk rundt om i hele verden samtidig som de spiller krigsspill, eller vandrer hvileløst rundt i endeløse korridorer på Habbo hotell. Foreldrene ligger på sofaen og leser om "lommemannen" i avisen, intetanende om hva deres håpefulle ”wannabe-nerder” holder på med på pc-en.
Dette skulle bli en spennende dag for oss alle. Kenneth og jeg hadde valgt å ta oss av delen om nettvett. Selv følte jeg at dette var noe jeg brant veldig for, og jeg var derfor veldig motivert for denne oppgaven. Jeg håpet at noe av mitt engasjement ville smitte over på elevene.
Vi hadde laget en powerpointpresentasjon hvor vi skulle få med oss elevene på en positiv måte helt fra starten av. Dette greide vi fint ved å stille elevene direkte spørsmål om ting som vi vet opptar elevene, men som likevel hele tiden ble ledet inn på neste ark i presentasjonen.
Vi hadde en liten ”prøve” etterpå. Denne viste at de aller fleste elevene hadde fulgt godt med.
Elevene fikk så fylle ut et spørreskjema anonymt, for å kartlegge internettbruken til elevene. Dette var noe som det i ettertid var veldig spennende å jobbe videre med. Her ble det blant annet avdekket at:
- 43 % av elevane har tilgang på ”eigen” datamaskin
- 64 % av datamaskinane står plassert på ein slik måte at dei er usynlege for føresette
- 66 % brukar MSN jamnleg
- 4 % av elevane har ikkje datamaskin heime
10 på topp nettsider:
1. 123spill.no 68 %
2. 1001spill.no 66 %
3. youtube.com 47 %
4. google.no 34 %
5. fronter.no 28 %
6. habbo.no 21 %
7. runescape.com 15 %
8. piczo.com 11 %
9. sol.no/barn 11 %
10. elitespill.no 11 %
Jeg følte at elevene var veldig engasjerte og aktive. Da vi samlet klassen etter at stasjonsarbeidet var ferdig, så boblet det med nettvett i klassen. Det er tydelig at dette er noe som opptar elevene og som de liker å holde på med.
Punktpraksis - planleggingsskisse
14.01.08
I dag fikk vi bruke dagen til å planlegge punktpraksisen. Vi hadde allerede inngått et samarbeid med praksisgruppen i parallellklassen. Vi hadde litt problemer med hva elevene kunne fra før, men tok i første omgang utgangspunkt i ”IKT plan for Langeland skule”. Denne sier:
”Måla for dei einskilde årsstega er at eleven skal læra å bruka IKT som eit naturleg hjelpemiddel i læringsprosessen innan dei fleste fag og arbeidsområde”
Videre spesifiserer den hva eleven skal kunne på de ulike klassetrinnene.
Vi ble videre enig om å dele undervisningen inn i tre stasjoner:
- Tekstbehandling
- Tar utgangspunkt i nettvettreglene
- Elevene skriver inn teksten, formaterer og ”pynter på” - Klipp og lim
- Tar utgangspunkt i nettvettreglene
- Lage plakater som skal henge i klasserommet
- Snakker om hver enkelt punkt - Nettvett
- Fakta om chat, nettvett og opphavsrettigheter
- Snakke om opphavsrettigheter
- Googling og gulesider.no
- En uhøytidelig spørreundersøkelse om elevenes nettbruk
Denne måten å dele inn klassen på var den mest hensiktsmessige i forhold til de ressurser som vi hadde til rådighet (klasserom, pc-er, kanoner osv.)
Born og nye medier
07.01.08
Det nye året startet med temaet barn og nye medier.
Temaet i første omgang handlet om trygghet på internett. Vi ble presentert for fakta fra undersøkelser gjort av Safety, Awareness, Facts & Tools (SAFT) og Markeds- og mediainstituttet (MMI). Der blir det hevdet at 64 % av alle norske barn mellom 9-16 år har chattet. 26 % av disse sier at det noen eller mange ganger har hendt at noen har snakket om sex med de på internett uten at de ville det. Det ble og lagt frem litt om hvordan dette virker, hva det chattes om og hva barna forteller om foreldrene sin uvitenhet om denne delen av internett.
Barn er sårbare på nettet. Barn registrerer seg så gjerne på en internettside for å få spille ”gratis”, ”vinne premier” eller for andre fordeler som å finne seg venner eller kjæreste. De er ikke klar over at konsekvensene av dette, i verste fall kan få fatale konsekvenser dersom informasjonen kommer i ”de feile hender”. Det er mulig, ut fra veldig få opplysninger om et barn, å finne ut hvilken skole de går på, telefonnummeret og hvor de bor.
Via mobiltelefoner ser man også et økende problem. Mobiltelefonene fremstår i dag som små lommedatamaskiner med både gode kameraer og internett. Mobbing via SMS har vært et økende problem, men det at elevene kan ta bilder av hverandre og legge dette ut på nett er noe en som lærer og forelder bør tenke på.
Det som en gang kommer ut på nett, vil en aldri kunne få bort fra nettet igjen!
Vi gikk og gjennom opphavsrettigheter. Disse gjelder på samme måte med analoge medier som via digitale medier. Det at en internettside ikke har oppgitt sitt materiale som beskyttet i forhold til opphavsrettigheter betyr ikke at det kan lastes ned fritt. Copyright er en påminner om at materialet er beskyttet.
Det nye året startet med temaet barn og nye medier.
Temaet i første omgang handlet om trygghet på internett. Vi ble presentert for fakta fra undersøkelser gjort av Safety, Awareness, Facts & Tools (SAFT) og Markeds- og mediainstituttet (MMI). Der blir det hevdet at 64 % av alle norske barn mellom 9-16 år har chattet. 26 % av disse sier at det noen eller mange ganger har hendt at noen har snakket om sex med de på internett uten at de ville det. Det ble og lagt frem litt om hvordan dette virker, hva det chattes om og hva barna forteller om foreldrene sin uvitenhet om denne delen av internett.
Barn er sårbare på nettet. Barn registrerer seg så gjerne på en internettside for å få spille ”gratis”, ”vinne premier” eller for andre fordeler som å finne seg venner eller kjæreste. De er ikke klar over at konsekvensene av dette, i verste fall kan få fatale konsekvenser dersom informasjonen kommer i ”de feile hender”. Det er mulig, ut fra veldig få opplysninger om et barn, å finne ut hvilken skole de går på, telefonnummeret og hvor de bor.
Via mobiltelefoner ser man også et økende problem. Mobiltelefonene fremstår i dag som små lommedatamaskiner med både gode kameraer og internett. Mobbing via SMS har vært et økende problem, men det at elevene kan ta bilder av hverandre og legge dette ut på nett er noe en som lærer og forelder bør tenke på.
Det som en gang kommer ut på nett, vil en aldri kunne få bort fra nettet igjen!
Vi gikk og gjennom opphavsrettigheter. Disse gjelder på samme måte med analoge medier som via digitale medier. Det at en internettside ikke har oppgitt sitt materiale som beskyttet i forhold til opphavsrettigheter betyr ikke at det kan lastes ned fritt. Copyright er en påminner om at materialet er beskyttet.
Animasjon og bilethandsaming
03.12.07
Under denne økten var vi i datalaben og hadde om bildebehandling og animasjon. Selv om jeg har jobbet mye med Photoshop tidligere var det en del tips å triks å hente opp, også fra denne forelesningen. Spesielt var det mye å lære i delen om animering.
Vi laget plakater som nå henger oppe i klasserommet. Vi laget også animasjoner av strektegninger.
Dette er noe som elever i skolen hadde kunnet storkost seg med. Dette er kreativitet på en annen måte enn å sy ”gympose” og å lage skjærefjøl. Dette er moderne kunst og håndverk! Og mulighetene ligger der...
Under denne økten var vi i datalaben og hadde om bildebehandling og animasjon. Selv om jeg har jobbet mye med Photoshop tidligere var det en del tips å triks å hente opp, også fra denne forelesningen. Spesielt var det mye å lære i delen om animering.
Vi laget plakater som nå henger oppe i klasserommet. Vi laget også animasjoner av strektegninger.
Dette er noe som elever i skolen hadde kunnet storkost seg med. Dette er kreativitet på en annen måte enn å sy ”gympose” og å lage skjærefjøl. Dette er moderne kunst og håndverk! Og mulighetene ligger der...
Abonner på:
Innlegg (Atom)