TURDAG! Oppsummering av praksis.

26.11.07
I dag var det lagt opp til fjelltur til Kattnakken. Men været tatt i betraktning så endte vi opp på en koselig skogstur på snødekte stier. Etter den vel timelange turen, endte hele kullet opp hjemme hos Birgit. Der ble det disket opp med kaffe, te og nystekte vafler med syltetøy! (WOW)

Dette ble en veldig sosial og koselig dag. Det ble vel ikke diskutert så mye faglig på skogsturen, men etter at vaflene forsvant som dugg for solen ble det litt tid til å snakke om praksisplassukene. Der jeg satt, ved spisebordet, ble det diskutert mye spesialpedagogikk i forhold til de få elevene noen av oss har opplevd som krevende og med tilpasningsvansker. Det ble og tatt opp litt om dette med studenter som overtar ansvaret totalt i undervisningsopplegget. Det var flere av praksisplassgruppene som hadde opplevd dette, uten at det hadde vært en negativ opplevelse, men det vi diskuterte var det juridiske og etiske rundt dette.

Dette var en koselig dag! Og jeg skulle også kunne tenkt meg opp på Kattnakken. Men bør vi ikke tenke oss om to ganger om vi skal velge selv neste gang? Var ikke dette koselig? Vel, for oss som absolutt vil opp på fjellet, det er fritt fram – men hos Birgit KOSTE vi oss alle sammen!

Takk til Birgit for sin gjestfrihet!

Undervisningsplanlegging

"...en må se undervisningsplanlegging/ undervisning som en helhet. Den innebærer at en må tenke gjennom flest mulige relasjoner samtidig. Det er ikke mulig å ta avgjørelser om en faktor/ relasjon uten at dette får konsekvenser for de beslutninger som må tas om andre faktorer/ relasjoner."
(Etter Bjørnar og Liberg i Lyngsnes og Rismark 2007:80)

05.11.07
Så har vi altså fått en ny oppgave. Etter å ha gått litt rundt og hørt på mine medstudenter, så skjønner jeg at dette er en seriøst enorm oppgave, som det bare er å ta tak i så snart som overhodet mulig. Oppgaven går ut på å lage et undervisningsopplegg som skal brukes i praksisplassukene på Langeland. Det hele høres ganske så spooky ut. Men vi fikk en del hjelp til planleggingen i dag.

Kva ein lærar bør tenkje gjennom.
Vi gikk i dag gjennom hvordan en lærer legger opp undervisningsopplegget sitt, og altså hvordan vi bør legge opp vårt eget undervisningsopplegg i matematikken som altså skal gjennomføres i praksisplassukene som er nært forestående.

Aashild gikk gjennom 10 teser for god undervisning.
Det viktigste av alt var at vi fikk en liten innføring i ”diamanten” til Langeland skule. Den skal hjelpe oss til å strukturere undervisningen på en veldig nøyaktig måte. Vi samlet oss i gruppen og jobbet med matematikkopplegget.

Fremføring av oppdraget.

22.10.07
Etter å ha lagt ned utrolig mye arbeid i denne presentasjonen, må vi vel alle på gruppen innrømme at vi var en smule nervøs. Nervøsiteten gikk ikke bare på om oppgaveløsningen vår var god nok, men også det å skulle se og høre oss selv på videosnutten som vi hadde laget, kunne bli en tøff sak. Og ettersom at den første gruppen hadde en utrolig bra fremføring ble dette som å ”hoppe etter Bjørn Wirkola” for oss andre.

Det hele gikk vel greit. Men det viktigste av alt er at vi har lært en hel masse, ikke bare om vårt eget opplegg om Piaget, Vygotskij og kognitiv læringsteori, men også av alle de andre presentasjonene av de ulike læringsteorier og mennene bak disse.

Oppdraget

08.10.07
I dag fikk vi presentert en større oppgave som skal ta sikte på å gi oss mer kunnskap om de ulike læringsteoriene og teoretikerne som står bak disse. Vi gikk gjennom oppgaven som skal føre frem til en presentasjon av en eller flere av teoriene. Presentasjonen skal vare i 15 minutter og framføringsformen var fri.

Da vi samlet oss i gruppen forsto vi fort at dette var en oppgave av stort omfang og mye lesing. Vi bestemte oss derfor å sette oss litt inn i fagstoffet før vi igjen skulle samles og avgjøre hvordan vi skulle angripe situasjonen.

Å leia basisgruppe på læringsarenaen

"...Undervisning og klasseledese kan vanskelig skilles fra hverandre og er lærerens hovedoppgaver. Undervisningen dreier seg om formidling, veiledning og om lærerens teoretiske forankring. God undervisning kan føre til arbeidsro i klassen, og arbeisro er ofte en forutsetning for å få gjennomført undervisningen."
(Ogden, 2001)

01.10.07
Det er mange ting som en bør ha i tankene om en skal være en god leder og få til god undervisning.

Autoritet er en forutsetning for å mestre denne oppgaven. En god lærer har respekt fra elevene sine fra første stund, og oppnår dette ved å sette grenser og over tid opprettholde disse på en slik måte at elevene til enhver tid vet hva som forventes av dem. En oppnår ikke respekt ved trusler eller på noen måte gjøre elevene usikre eller redd.

Et godt læringsmiljø dreier seg om trygghet, trivsel og mestring for elevene, både i læringssituasjonen og som enkeltelev i en klasse. Ingen skal føle seg utrygg i klassen eller ellers på skolen. Det at elevene trives på skolen er og med på å øke læringspotensialet til elevene. Det er og viktig å gi oppriktig og begrunnet ros. På denne måten får elevene en god mestringsfølese.
God undervisning med sterkt faglig engasjement kan være med på å skape ro i klassen. Dette forutsetter at læreren sitt arbeid er godt forberedt, organisert og tilrettelagt.
Ro er en faktor for et godt læringsmiljø. Ro er ikke nødvendigvis stillhet, men det at elevene slipper å bli forstyrret og avsporet av andre elevers tilstedeværelse og atferd. Her handler det og om timing og matching. Det å reagere på uønsket atferd på et strategisk riktig tidspunkt, og helst i forkant av at uroen utvikler seg. Reaksjonen må og tilpasses etter hendelsene sik at det blir oppfattet som rettferdig og rimelige i forhold til det som har skjedd (Kounin 1970)

Læreren har stor makt, og det er viktig at læreren er bevisst på det ansvaret dette fører med seg. I det store og det hele går det mye på at lærere er rollemodeller ovenfor elevene. Barna fanger raskt opp lærerens holdninger og opptreden.

Medmenneskelighet er og et stikkord. Å fange opp elevenes emosjonelle tilstand vil gjøre oss oppmerksom på situasjoner hvor eleven kan være mindre mottakelig for læring. Slike emosjonelle tilstander kan være tretthet, tristhet/ nedstemthet, fortvilelse eller uro.

Da vi var ute i praksis kunne vi oppleve hvor mye tid som kan gå bort på grunn av uro i klassen. Dette gjaldt spesielt etter storfriminuttet og når vi nærmet oss slutten på dagen. Lærerne hadde ulike måter å reagere på, på denne uroen. I noen tilfeller sto han bare og så utover klassen til elevene selv oppdaget sin egen uro, mens i andre situasjoner måtte strengere reaksjoner settes inn. Da kunne det være at elever måtte vente og være sistemann ut av klasserommet, eller sitte igjen 15-20 minutter ved slutten av dagen.

Observasjon

Å vera observerande = veremåte.

Det å observere er et viktig hjelpemiddel for å kunne innhente viktige opplysninger om et barn, om en barnegruppe, voksnes væremåte eller barns lek og aktiviteter. Observasjonen skal kunne bidra til at vi så nøyaktig som mulig kan skildre det vi ser i det daglige arbeidet vårt. Det er viktig å kunne skille mellom det vi faktisk ser, det vi tror vi ser, og hva vi kan tenke oss å se.

I disse timene var vi ute i vrimmelarealet og skulle observere. Jeg oppdaget at det var vanskelig å skulle observere uten å bli ”avslørt”. Det var og vanskeligere å finne et motiv for observasjonene.

Da jeg var ute i praksis var en av oppgavene mine å føre en observasjonslogg. Det jeg gjorde, var å velge meg ut fire, fem elever som jeg valgte og følge tett og så ofte som mulig føre ned hva disse elevene foretok seg. Selv om det var disse fire fem elevene som ble observert tettest, valgte jeg og å ta med andre spesielle hendelser i klasserommet i min logg. Elevene var allerede nummerert inn i et klassekart slik at jeg var i stand til å kunne beskrive alle elevene i klassen med nummer i stedet for navn.

Denne observasjonsrapporten skulle senere fortelle meg mye om elevenes personlighet og om foranledningen til større hendelser og deres konsekvenser. Det at jeg fulgte elevene så nøye kunne blant annet fortelle meg at ”elev nummer 2” var et ”uromoment i klassen”. Da jeg videre observerte denne eleven kunne jeg se at han også var en ”smarting” som kjedet seg gjennom timene. Han gjorde seg fort ferdig med de individuelle oppgavene, og i sin kjedsomhet tok han så ”kontakt” med ”elev nummer 13”. ”Elev nummer 13” var en elev som heller satt å lekte seg gjennom timene og lot seg fort rive med av ”elev nummer 2”.

På en helt annen måte, gjorde observeringen meg bedre kjent med dem jeg observerte. Jeg kunne observere at de endret holdninger fra fag til fag. Spesiell var endringen fra teoretiske til praktiske fag.

Læraren sitt mandat og mange oppgåver

- balansekunst mellom mange omsyn-

"Å være lærer er ingen jobb! En lærer må gløde. Å være lærer handler først og fremst om å gi barn lyst til å lære og mot til å leve."
(Inge Eidsvåg)

Inge Eidsvåg, som vi fikk stifte litt bekjentskap med i denne forelesningen, er lærer og forfatter. Han har og vært mye brukt som kåsør i NRK radio. Han har og laget "10 bud for lærere".

Dette handler om at en som lærer skal kunne gi av seg selv til sine elever på en slik måte at en gir læringslyst hos elevene. Det er flere ting en kan gjøre for å øke læringslysten til elevene. Å sette krav og forventninger til eleven, sørge for et inkluderende fellesskap og å "trigge" barnas nysgjerrighet kan være noe av det som kan gi læringslyst hos elevene.

I mine mange år i speideren var dette også noe som sto sentralt for at alle skulle kunne trives. Det at vi var et team. Det at barna føler at det forventes noe av de i teamet får de til å føle at det er noen som har tro på de som igjen betyr at de kan noe. Denne følelsen av å bli verdsatt har jeg opplevd som utrolig viktig for barn.

Lærere er styrt av lover og regelverk. Av disse kan vi nevne Opplæringsloven og læreplaner sentralt og lokalt.

Grunnlaget for all opplæring i skolen er de fem grunnleggende kompetanser:
Eleven skal kunne:

• uttrykke seg muntlig
• lese
• utrykke seg skriftlig
• regne
• bruke digitale verktøy

Læreren har mange oppgaver. Foruten å formidle kunnskaper og verdier er læreren også en omsorgsperson. Barna tilbringer store deler av sitt liv på skolen, hvor det er læreren som er omsorgspersonen.

Videre er det og andre viktige oppgaver en lærer har. Dette går for eksempel på planleggingsarbeidet. Læreren skal sette opp årsplaner/ halvårsplaner, lage ukeplaner, planer for spesialunderisning, individuelle læreplaner, planlegge egen undervisning i samsvar med læreplaner sentralt og lokalt.

”Læreryrket er spesielt. Jeg vil gå så langt å si at det nesten handler om å ha et kall. Å være lærer handler om noe av det viktigste i et samfunn. Vi har påtatt oss å danne mennesker.”

(Inge Eidsvåg)

Etter denne forelesningen, er det lettere å forstå denne uttalelsen til Inge Eidsvåg. Kanskje ikke alle ser det som et kall å bli lærer, men at vi påtar oss et enormt ansvar i det å være med på å danne mennesker tror jeg at vi alle kan være enige i.